Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -Seychelles

Sesel i perdi en bizou literer |04 March 2016

Pli boner sa semenn Sesel ti perdi enn bann pionye dan domenn literatir Kreol – ekriven ek poet Regina Melanie ki ti mor Mardi le 1 Mars, 2016 a laz 83-an. Malgre i’n kit nou, sa ki Madanm Melanie in kit deryer an term kontribisyon anver literatir Kreol pou reste vivan pour zenerasyon apre zenerasyon.

Madanm Melanie, ki ti ne le 29 Out 1932, ti en zabitan Mont Plaisir dan distrik Anse Royale. In grandi Anse aux Poules Bleues dan distrik Baie Lazare e i sorti dan en fanmiy kat zanfan – de fiy ek de garson. I ti al lekol primer Baie Lazare e pour en serten letan Anse Aux Pins.

Madanm Melanie i kit deryer wit zanfan – senk garson (Clifford Melanie, Lewis Melanie, Joel Melanie, Mark Melanie (Loveday), Jimmy Melanie) ek twra fiy (Tessie Melanie, Sylvette Skotlas ek Chantal Melanie).

A en tre zenn-az Madanm Melanie pa ti tro enterese avek lekol me plitar i ti realiz son lenportans. I ti touzour dir dan limenm ‘akfer konn lir e akfer lekol’. I ti krwar ki akoz son kouler i pa ti pou travay dan biro ouswa konman ners me plito pour al pyose e bat kannel, e pour sa pa ti neseser konn lir.

Son sizyenm zanfan, ki son premye fiy Tessie, in dekri son manman konman en madanm ki spesyal e vreman senp.

«I ti en madanm ki ti kouraze e persevere dan le sans ki i pa’n zanmen les tonbe e anplis i’n toultan pres lape. I ti toultan pros avek nou e nou ti viv byen konman en fanmiy ant frer ek ser dan lape ek lamour. Malgre nou ti vreman mizer materyelman, nou pa’n zanmen mank lanmour,» Tessie ti dir.

I ti kontinyen pour dir ki son manman ti en madanm lafanmiy ki ti devoue pour son bann zanfan e fer tou son posib pour donn zot en bon lavi ek ledikasyon.

«I ti fikse lo en vizyon pour donn nou en lavi ki i ti a swete annan me i pa ti gannyen,» Tessie ti dir.

I dir ki dan son letan, Madanm Melanie pa ti vwar lenportans ledikasyon ek loportinite pour «en pti nwanr» me plitar i ti fer sa realizasyon ki «ledikasyon i lalimyer» parey i ti kontan dir. I ti fer sir ki son bann zanfan ti al lekol byen.

Tessie, ki ozordi i annan 50-an, ti dir ki son manman ti al swiv laklas alfabetizasyon dan aswar letan ki li i ti’n ariv Politeknik.

Madanm Melanie ti osi en gran kretyen ki ti ferm dan son lafwa Katolik ek son legliz. I ti lo komite pour bann trwazyenm-az e vreman aktiv dan bann travay  Lenstiti Kreol. I ti menm partisip dan travay lo diksyoner kreol.

 Jenita Laporte ti osi partaz avek nou parkour Madanm Melanie dan lasosyasyon dimoun aze.

«Lo kote twrazyenm-az i en gran pert akoz nenport ki keksoz ki nou anvi pour okenn levennman ki nou pe rod en dimoun ki annan sa kiltir dan li oubyen sa fason tradisyonnel lo nivo trwazyenm-az, sel dimoun ki vin dan nou lespri se Madanm Melanie,» i ti dir.

Madanm Laporte ti dir ki i ti en moter pour tou bann trwazyenm-az.

«Madanm Melanie ti annan en kantite avek li, son repertwar ti sarze sirtou an sa ki konsern nou lalang maternel. Ler nou dir nou pe al fer en granmoun show, si napa Madanm Melanie pour motiv lezot dimoun pou napa en granmoun show,» i ti azoute.              

Madanm Melanie in osi travay avek Lenstiti Enternasyonal Kreol pour apepre 20-an e ti osi lo komite lalang kreol kot i ti dwayenn lo sa komite savedir ki i ti manm pli aze lo komite.

Son premye maniskri avek tit ‘Remor’ ti ganny pibliye an 2012 me avan sa son bann poenm ti ganny pibliye dan bann rekey.

In osi form par sa proze diksyoner kreol.

An 2000 ek 2001 i ti  pran par dan de latelye kot lenstiti anba tit ‘Ekrir pour zanfan ek adolesan’.

Swivan sa, ti annan en piblikasyon kot Madanm Melanie ti kontribye en pti zistwar kourt avek tit ‘Lasans ti pour mirey’ ek poenm ‘Pti zwazo’, ‘Bal souri’, ‘Memwar granmanman’, ‘Mon ankor rappel’, ek ‘Mon soufrans’.

Dan rekey zistwar kourt an 2005 i ti partisip avek twra zistwar avek tit ‘Dife dan simityer’, ‘Torti ek Soungoula’, ek ‘Roz abandonnen’.

Lannen pase parmi en legzibisyon pour koensid avek Semenn Lektir organize par Minister Ledikasyon ti annan en koleksyon anviron 30 a 40 bann poenm Madanm Melanie ki i’n ekrir me pa ti ankor pibliye.

En travayer Lenstiti Enternasyonal Kreol Erica Franchette in dekri Madanm Melanie konman en dimoun kalm, kontan met lape e donn konsey.

«I ti parey en manman pour nou kot lenstiti ; i ti toultan ekout nou e i en gran pert pour Lenstiti Kreol akoz i enn parmi sa bann rar dimoun ki ti toultan pare pour aport son led anver nenport keksoz ki nou ti anvi konnen parey definisyon en mo,» i ti dir.

 

 

 

 

» Back to Archive