Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive - Archive 2004 - July 2013

Travayer Seselwa i selebre zot lafet dan en gran piknik popiler |03 May 2007

Travayer Seselwa i selebre zot lafet dan en gran piknik popiler

Pandan sa lazournen ranpli avek lanmizik ek lezot divertisman, bann fondater Parti SPUP (ki depi 1978 in vin SPPF) ki ti deryer lalit pour ki travayer Seselwa i kapab ozordi selebre sa lafet avek en konze ofisyel, ti la pour adres lafoul, ki ti konpri an gran mazorite siporter sa Parti.

En gran lafoul dimoun sorti dan kat kwen Mahe ti zwenn dan en gran piknik popiler lo lans Port Launay Mardi le 1er Me pour selebre Lafet Travayer. En gran lafoul dimoun sorti dan kat kwen Mahe ti zwenn dan en gran piknik popiler lo lans Port Launay Mardi le 1er Me pour selebre Lafet Travayer. En gran lafoul dimoun sorti dan kat kwen Mahe ti zwenn dan en gran piknik popiler lo lans Port Launay Mardi le 1er Me pour selebre Lafet Travayer.

Tyermenn Federasyon Linyon Travarey Sesel (SFWU), Msye Olivier Charles, ansanm avek ansyen Prezidan pei, Msye France Albert Rene, ti koz longman lo sor laklas travayer, ki ti an mazorite bann dimoun ordiner, dan lepok kolonyal.

Msye Charles ti dir ki dan sa lepok, lamazorite travayer Seselwa pa ti konnen si ti annan en lazournen kot travayer ti kapab selebre e tousala in posib gras a lalit ki Msye Rene ansanm avek detrwa lezot dimoun determinen ti anmennen pour reisi fer Seselwa ganny zot drwa ek dignite.

Sa, i ti dir, ti arive letan travayer Seselwa ti selebre Lafet Travayer pour premye fwa an 1966.

“Bokou bann zenn Seselwa denozour pa tro konnen tousala”, i ti dir.

I ti fer remarke ki aprezan “lafors travayer Seselwa i en lafors ki ris e pwisan e personn pa kapab bar nou”.

Lo son kote Msye Rene, ki ti osi retras lalit ki laklas travayer ti bezwen anmennen pour ganny zot drwa, ti met bokou lanfaz lo lefet ki bokou Seselwa san leksepsyon in profit en kantite atraver zefor ki SPPF in fer, telki sanz sistenm ledikasyon.

Msye Rene ti toudmenm fer remarke ki i malere ki bokou sa bann dimoun (ki’n benefisye atraver sa bann sanzman) “olye rekonnesan zot pe detri sa bann pye diri ki’n fer zot manze”.

Lo son kote, sekreter zeneral SPPF e osi Prezidan pei Msye James Michel, li osi letan i ti pran laparol ti fer rapel sa gran nonm zenn ki ti osi la prezan, ki dan bann lepok avan 1966, zot paran e gran paran olye selebre Lafet Travayer dan dignite “zot ti bezwen sak zour kontinyen rente dan bitasyon, pe tir kannel e ranmas koko pour ranpli pos bann gran bourzwa”.

I ti demann tou travayer pour pa bliye kot nou sorti e pa bliy bann ki’n lite pour anmenn Sesel kot i ete ozordi.
I ti dir ki sa lafors travayer ki Sesel i annan ozordi si tou dimoun i kontinyen travay for e tre dir ansanm Sesel pou kontinyen devlope e “dan ankor 5-an kot Sesel pou arive personn pa pou kapab rekonnet li”.

Sa gran rasanbleman, ki ti konmans byen bomaten, ti ale ziska dan pti 6er diswar.

 

 

» Back to Archive