Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive - Archive 2004 - July 2013

Lazournen Enternasyonal Lalang Maternel-Nouvo komite lalang kreol i ganny prezante |22 February 2012

Lazournen Enternasyonal Lalang Maternel-Nouvo komite lalang kreol i ganny prezante

Madanm Choppy pe adres lodyans pandan seremoni yer

Prezan kot sa seremoni ti Minis pour Ledikasyon, Lanplwa ek Resours Imen Macsuzy Mondon ki osi prezidan komisyon nasyonal pour Unesco.

Minis pour Devlopman Sosyal ek Kiltir Bernard Shamlaye, sekreter presnsipal pour Ledikasyon Merida Delcy e sekreter prensipal pour kiltir Raymonde Onezime ti osi prezan, osi byen ki direkter Lenstiti Kreol Penda Choppy e sekreter zeneral komisyon nasyonal pour Unesco Dr Marie-Reine Hoareau.

Ti annan osi bann zanfan lekol Au Cap avek zot ansennyan.
Sete Minis Mondon ki ti prezant sa 16 manm komite lalang kreol ek zot sertifika anvi ki seremoni pour komemor Lazournen Enternasyonal Lalang Maternel sa lannen pe ganny dedye a sa komite.

Nouvo manm komite lalang kreol dan en portre souvenir avek serten envite

Pandan seremoni, de travayer Lenstiti Kreol ti osi ganny remersye pour zot kantite letan servis ek sa lenstitisyon. Erica Fanchette ki’n selebre 25-an depi ki i travay pour sa lenstiti e Philomena Dewea ki selebre 23-an ti ganny en pti rekonpans.

Dan son ladres, Madanm Choppy ti fer resorti ki depi lannen 2000, Lazournen Enternasyonal Lalang Maternel pe ganny selebre Sesel, swit a son konsepsyon an 1999.

« Sa lazournen in vin en levennman enportan dan kalandriye non selman Lenstiti Kreol, me osi dan Sesel parske in pran en dimansyon ase enportan dan medya nasyonal, e i ganny obzerve par en bon nonm lekol dan pei. »

I ti dir ki minis responsab pour Ledikasyon in pas en mesaz tre enportan a lokazyon sa lazournen anliny avek tenm ki Unesco in swazir sa lannen, ki ‘Lansennyman lalang maternel ek ledikasyon enklizif ».

I ti azoute ki minis in dir ki fodre « nou kontinyen amelyor lo progre ki nou’n fer, pour ki nou reste sa model lo devlopman lalang maternel pour bann pei ki partaz menm listwar avek nou ».
I ti dir ki minis in dedye son mesaz pour bann edikater, e sa i osi aplik pour bann zanfan ki pou benefisye par en tel prensip.

Madanm Choppy ti dir ki Lenstiti Kreol pe dedye sa lazournen pour bann edikater osi byen ki pour komite lalang kreol.

« Sa komite in en lebra enportan Lenstiti Kreol dan kad son bann travay lengwistik. »
I ti remersye tou bann manm komite, depi bann ki ti komans avek premye komite apele Dekoupaz Mo, ziska bann ki form parti sa enn aktyel.

I ti dir bann manm ki sa travay ki zot pe fer i esansyel dan devlopman bann zouti pour devlopman kreol, e sa bann zouti esansyelman i benefisye tou itilizater kreol, sirtou nou bann ansennyan e bann zelev dan lekol.

Apre seremoni bann manm komite ti zwenn pour en sesyon ekstraordiner ki ti deroul otour lortograf bann prefiks dan lalang kreol.

Sa i form parti bann zefor Lenstiti Kreol pour adres bann anbigite ki ankor annan dan lortograf kreol, e i en sesyon spesyal andeor travay spesifik ki komite lalang kreol pe fer aktyelman, ki en diksyonner monoleng.

Pandan seremoni, Dr Hoareau ti lir mesaz direkter zeneral Unesco, Madanm Irina Bokova, pour sa lazournen. Sa mesaz ti’n osi ganny tradwir an kreol.

Dan sa mesaz, Madanm Bokova i dir ki « lalang i nou prop lidantite. Kan nou protez zot nou protez nou lekor ».

« Lapert en lalang i rann limanite pli pov. I en pa an aryer dan lalit pour defann drwa ekout lekspresyon tou dimoun, drwa pour aprann e drwa pour kominike. »

» Back to Archive