Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive - Archive 2004 - July 2013

Dirizan dan Lasanble i lans deba lo bidze 2013 |10 December 2012

Msye PierreDan son lentervansyon, Lider Lopozisyon dan Lasanble Nasyonal David Pierre ti dir ki bidze pour lannen 2013 pa pe adres efektivman bann vre konsern ki lepep Seselwa pe fer fas avek dan en fason kler e minis pa’n donn en plan konkret lo ki fason sa bidze pour kre larises e prosperite pour nasyon Seselwa.

Minis in osi mank sa loportinite pour eksplik sa Lasanble plan mwayen e lonterm gouvernman pour adres sa size lapovrete ki pe ogmante e ki devret en konsern mazer pour gouvernman osi byen ki pour tou Seselwa.

Lo son kote, dirizan bann zafer gouvernman Marie-Antoinette Rose li in dir ki sa bidze pe konsolid tou striktir neseser pour nou kapab kontinyen delivre lo sa vizyon pour en Nouvo Sesel.
 
«Sa bidze pou anmenn krwasans pour soutenabilite lekonomi. Nou lekonomi i bezwen agrandi si nou oule kontinyen viv sa nivo lavi e zouir bann loportinite,» Manmzel Rose ti dir.

Msye Pierre, ki ti pran laparol an premye, ti dir ki lanons ki PUC pour restriktir tarif elektrisite pou definitivman fer elektrisite vin pli ser e konsekaman sa pou annan en lenpakt miltiplikativ lo kou lavi.

Anplis gouvernman pe osi al tir sibvansyon lo gas kwi manze ki pou fer sa komodite mont par 50%, me anmenmtan logmantasyon ki minis in anonse dan saler i zis 3 e 6%.

«Sa gro debalans pou anmenn en presyon ekstra lo bann fanmir Seselwa e pou kontribye pour redwir zot pouvwar aste e donk i pou en fakter ki pou kontribye ver logmantasyon dan kou lavi,» Msye Pierre ti fer resorti.

Msye Pierre ti dir ki bann fanmir Seselwa zot deza pe soufer e zot pe vwar li difisil pour zot fer fas avek bann gran defi anmennen par bann difikilte ekonomik pei ki osi enkli difikilte lo marse lanplwa, defi bann fleo sosyal, saler ki ba e lezot ankor.

Dan sekter prive, Msye Pierre i dir bokou biznesmenn pe egalman vwar li pli difisil pour zot zer zot biznes. Dan bokou ka demann pour serten prodwi oubyen servis pe tonbe e biznes pe fermen, e dan lezot ka, kou prodiksyon lokal pe monte e sa pe fer pri bann prodwi lokal ogmante e donk zot pa pe reste konpetitiv an relasyon avek bann prodwi enporte.

«Rezilta se ki nou trouv bokou biznes, pti ou gro, pe ferm zot laport,» Msye Pierre ti azoute.
Msye Pierre ti servi koman legzanp lendistri lagrikiltir kot bann prodikter lavyann poul ek pork nepli kapab vann zot prodwi lo marse lokal akoz pri pa konpetitiv konpare avek pri lavyann enporte.

«Rezilta i enkyetan, akoz ozordi Sesel prodiksyon lavyann poul in sorti 85% pour desann ziska anviron 7% e prodiksyon lavyann pork in sorti 90% pour desann ziska anviron 35%. Kestyon ki nou bezwen demande se akoz ki nou’n ariv lo en standar ki sitan ba?,» Msye Pierre ti demande.

«Sa in vin atraver lefe ki sa gouvernman in negliz sa lendistri dan bann lannen ki’n pase e in fel dan son polisi vizavi sa menm lendistri, me malerezman ozordi bann mezir ki minis in dir pe al ganny pran i senpleman pa ase,» Msye Pierre ti azoute. 

Ankor konsernan logmantasyon saler ki i dir pa sifizan Msye Pierre i ensiste ki si gouvernman i fer en legzersis serye e revwar management public finance, fer li vin efikas, koup gaspiyaz, efektivman lager kont koripsyon e kont mismanagement larzan piblik dan bann minister ek departman, adopte en lapros pli efikas an relasyon avek koleksyon taks k lezot reveni, minis i devret kapab trouv ase lespas pour li fer ase savings pour fer monte sa logmantasyon dan saler. 

Msye Pierre ti osi demann minis pour rekonsider son desizyon e les sa logmantasyon pran lefe depi Zanvye vi ki Vat pou pran lefe an Zanvye e reazisteman dan tarif PUC pou osi komans an Zanvye.

Pour dirizan zafer gouvernman se pa ganny plis larzan sorti dan kof gouvernman ki labaz sa bidze, me plito loportinite kre plis larzan atraver kreasyon larises. Sa i vedir ki apard logmantasyon saler, ki neseser, gouvernman pe rod plis mwayen pour fer tou Seselwa – dan Manmzel Rosesekter prive ouswa piblik – ganny plis roupi dan zot pos.

I ti fer resorti ki statistik i montre ki 4844 biznes ti ganny kree pandan sa 4 dernyen lannen reform, 2 fwa plis ki peryod 2002 a 2007, sa kat lannen avan reform. I osi annan plis lòn ki’n disburse pour pti biznes – 1896 pandan sa menm peryod avek en sonm 125 milyon roupi. Parkont lentere lo lòn dan labank komersyal in ogmante dan menm peryod. Sa i vedir ki menm si plis fanmir i annan sa potansyel e lanvi depan lo limenm, fer son lakaz, rod en travay e annan en biznes, akse a kredi in reste touzour baryer prensipal.

I dir ki desizyon gouvernman pour anmenn Financial Institutions Act pou annan plis kontrol lo to letere ki bann labank i sarze lo lòn e ankouraz lenvestisman bann labank komersyal dan plis lòn pour lakaz. Lentrodiksyon Vat ava retir sa taks ki biznes ti pe peye lo bann lekipman ki zot servi, e protez bann ki fek komanse.

I ti fer remarke ki menm avek lentrodiksyon 2 pti taks ek tourism marketing tax ki tre minim, in napa logmantasyon dan taks alors largiman ki sa bidze pou touy biznes i fo. I ti osi fer remarke ki ler zafer ti sal an 2008 ti napa okenn gro biznes ki ti fermen malgre reform ekonomik, lendikasyon ki bann gro biznes ti pe kontinyelman zouir en profi enportan e in annan en logmantasyon dan lakanite biznes ki’n bouze sorti mwayen pour vin gro biznes.

Pour bann travayer dan sekter prive, Manmzel Rose i dir menm si gouvernman pa kapab fors anplwayer ogmant zot saler, i pou asire ki zot kontinyen gard saler minimonm, e la ki sistenm taks pe sanze, tou i merit ganny fer par sekter prive pour tret bann travayer Seselwa pli byen.

Pour ed dimoun ki dan bezwen fer fas a bann logmantasyon dan kou lavi, en logmantasyon dan pansyon retret, dan bann lezot benefis e plis larzan dan fon pour bann ki bezwen lasistans finansyel i fer ki bidze pa’n oubliy bann ki pli vilnerab dan sosyete.

Manmzel Rose ti osi tre fortman demann bann minister ek departman gouvernman pour vin pli responsab vizavi bann depans ki zot fer e pour koup lo gaspiyaz ek bann depans ki pa neseser.
 
Manmzel Rose ti osi fer bann sizesyon an sa ki konsern serten polisi gouvernman tel parey:
• En performance audit lo bann diferan bord pour travay konkret ki zot in fer;
• Ki i annan serten fairness ek ekitabilite dan lafason ki bann sef egzekitif ek lezot zofisye servis piblik i ganny valorize;
• Plis rekonnesans pour travay e dedikasyon nou bann profesyonnel Seselwa;
• Nesesite pour devlop serten polisi serye an sa ki konsern travayer etranze dan nou pei;
• Fer  understudy programme vin efektiv e asire ki bann etranze ki dan pozisyon o pa servi sa pozisyon pour dekouraz Seselwa ki par anba  zot;
• Etablir en public service school isi Sesel pour ki tou travayer dan servis piblik i annan en standar akseptab dan lafason ki zot deservi piblik.

Larepons e reaksyon sa 2 dirizan dan Lasanble ti swiv  par sa ki pour bann lezot manm. Deba lo bidze 2013 i kontinyen ozordi.

» Back to Archive