Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive - Archive 2004 - July 2013

Minis Finans i adres konsern bann manm lo konteni bidze 2013 |12 December 2012

Dirizan lopozisyon dan Lasanble, David Pierre, pa ti vote.
Dan son lentervansyon, Minis Laporte i dir ki in ekout atantivman lopinyon ek sizesyon bann manm Lasanble Nasyonal lo bann diferan alokasyon ek konteni bidze ki i ti prezante semenn pase.

Minis Laporte i dir ki in vreman enpresyonnen par kalite diskisyon ek lentervansyon bann manm e dan son drwa repons in adres bann preokipasyon mazer ki Lasanble Nasyonal konman lavwa lepep in fer resorti.

«Lepep i rekonnet ki nou bezwen kontinyen mentenir nou bann gen e stabilite ekonomik, kre plis larises si nou anvi anmenn plis prosperite,» Minis ti fer resorti.

Zot in apresye ki nou bezwen satisfer bezwen sosyal nou pep, zot in rekonnet ki nou bezwen gard baz nou lekonomi dan en fason solid pour kapab travers sa tanpet ki lekonomi mondyal pe kontinyen pas ladan.

Minis Laporte ti dir ki lasanble in montre son lapresyasyon pour bidze 2013 kot gouvernman in met popilasyon o sant devlopman, avek le de pli gro bidze pour lasante ek ledikasyon.

«Vre in annan bokou defi dan sistenm lasante me kantmenm, sa minister pe touzour rod plis fason pour amelyore anmezir ki gouvernman i donn plis resours me annou aret fer gaspiyaz akoz sa osi ava donn plis resours pour amelyor sa sistenm,» Minis Laporte ti dir.

Me malgre sa, minis i dir ki nou sistenm lasante pa pou zanmen konparab avek sistenm lasante Letyopi  (Ethiopie) parey dirizan lopozisyon i oule fer krwar.

A sa pwen Minis Laporte ti pran serten endikater pour ilistre e sa ti lesperans lavi Sesel ki 73-an e Letyopi i 59-an, to mortalite parmi zanfan dan sak 1000 pti baba ki ne Sesel i 12 e Letyopi i 52, to vaksinasyon Sesel i 99% e Letyopi i 86%.

Lasanble in osi anvoy en mesaz kler ek gouvernman ki i anvi vwar en lekzekisyon bidzeter pli efikas, pli egal, pli transparan e avek en swivi pli pros par Minister Finans.

La minis in donn lasirans lasanble ki son minister i partaz zot vizyon e se pour sa rezon ki tou resaman plizyer mezir in ganny adopte pour adres sa bann pwen :

• Sa minister in adopte public sector investment programme dan preparasyon bidze 2013 en metod ki prezant progranm lenvestisman gouvernman lo en baz miltianyel

• Sa minister pou byento adopte sa sistenm programme performance base budgeting – en sistenm ki permet desizyon bidzeter ganny fer avek en meyer prioritizasyon resours bidzeter

• Sa minister pou entrodwi bann revi depans piblik (public expenditure reviews) e sa pou komanse lannen prosenn avek Minister Ledikasyon ek Minister Lasante e pli tar bouz dan lezot sekter.

Minis Laporte i dir sa 3 linisyativ i bann sistenm modern dan preparasyon e swivi depans piblik e zot lenplimantasyon pou adres konsern bann manm Lasanble Nasyonal e met labaz pour sa meyer service delivery ki zot in koz bokou lo la.

Ankor lo sa size service delivery Minis Laporte i dir sa i en gro problenm dan tou minister e li osi i pa satisfe e ki sa mank lorganizasyon e kordinasyon dan bann minister pa devret  vin problenm manm piblik.

I ti lans en lapel a tou bann travayer gouvernman pour kiltiv en latitid pli profesyonnel akoz dimoun i pey taks e zot merit bann servis pli o nivo.

Konsernan lenplimantasyon proze dan bann distrik, Minis Laporte i dir i pou sizere ki dan preparasyon bidze pour lannen prosenn i annan plis kordinasyon ant Minister Finans, Komers ek Lenvestisman, Minister Litilizasyon Later ek Labita, lotorite distrik e bann manm Lasanble.

Lasanble in met bokou lanfaz lo mank lefikasite dan sistenm welfer enkli Lazans pour Proteksyon Sosyal e demande ki i annan en revizyon dan fason ki benefis serten progranm i ganny kalkile.

Minis i dir i rekonnet konpleksite zesyon sistenm welfer e in sizere alor ki reprezantan lasanble i zwenn avek Management Agency for Social Protection pour ed sa lazans pli byen konpran preokipasyon popilasyon tel parey labi sa sistenm e osi pran an kont sizesyon bann manm lasanble.

Konsernan lasistans sosyal anba Family Support Programme, Minis Laporte in dir ki Minister Finans, Komers ek Lenvestisman pa’n propoz okenn logmantasyon akoz sa i ganny deside atraver en polisi spesifik me prenan kont demann lasanble, son minister pou sizer avek departman zafer sosyal pour osi konsider en azisteman dan sa lasistans pour anmenn li anliny avek minimum wage an Zilyet 2013.

Drwa travayer Seselwa i en lot pwen ki manm lasanble in fer sorti tre for dan bann deba e Minis Laporte i dir ki lasanble in ase balanse dan son deba lo sa size kot lo en kote manm in rekonnet ki nou bezwen kontinyen depan lo travayer etranze dan serten sekter me lo lot kote zot in osi demande ki i annan plis proteksyon pour travayer Seselwa.

Minis Laporte ti asir lasanble ki gouvernman pe deza pran sa size tre o serye.
En lot size ki bann manm in fer sorti tre fortman i konsern sipor pour sekter lagrikiltir ek lapes. Serten manm i krwar sa 2 sekter ti’n devret ganny enpe plis sipor. Minis i dir fodre rekonnet ki sa 2 sekter i deza pe zouir bokou benefis ki enkli parmi lezot: pa pey okenn taks lo materyo ki zot servi, zot pa pey GST e byento zot pa pou pey VAT, e zot osi ganny ranbourse aplen zot depans lo karbiran.

Logmantasyon saler i en lot pwen deba ki lasanble ti divize lola e Minis Laporte ti remersye bann ki’n konpran akoz sa logmantasyon pa pou pran lefe pli boner e akoz gouvernman pa pe kapab donn en pli gro logmantasyon.  I ti osi lans lapel avek sekter prive pour swiv legzanp gouvernman e donn son bann travayer menm logmantasyon.

Minis i dir ki i kontan vwar ki lamazorite manm lasanble in inanim dan lentrodiksyon sa corporate social responsibility tax.

An sa ki konsern nesesite pour evit frod ensi ki posibilite kot distrik ki napa biznes i riske pa benefisye, Minis Laporte ti eksplike ki sa pa pou arive akoz gouvernman pe travay lo bann guidelines menm si bann biznes pou annan serten liberte lo kwa ki zot kapab fer. Sa bann guidelines pou vin piblik byento.

Minis Laporte ti osi reponn plizyer kestyon an sa ki konsern bann lantrepriz lazans piblik.

Lo kestyon Sepec ek nou bann tankers, Minis Laporte i dir tou siny i montre ki marse enternasyonal pour bann tankers pou reste difisil parey lekonomi mondyal e gouvernman i deza an negosyasyon entans pour renegosye det lo sa bann tankers ki ekspekte amelyor cash flow Sepec e si sa pa ase gouvernman ava konsider lezot opsyon.

Lo size Air Seychelles, Minis Laporte ti fer kler ki gouvernman ni an 2013 ni alavenir pa pou donn okenn sibvansyon operasyonnel sa lakonpannyen aeryen nasyonal.

Swivan en kestyon lo  sa 13 lantrepriz ki zot kont pa annord, Minis Laporte ti dir ki lefe ki sa bann kont pa annord pa vedir i annan frod. I ti dir ki i posib ki sa bann lakonpannyen an kestyon pa’n ganny odite ou finalize aler e sa i pa aseptab. I ti dir i swete ki par lafen 2013 sa bann lorganizasyon ava ganny met annord.

» Back to Archive