Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -Seychelles

Gouvernman i reste angaze pour soutenir fermye dan demars pour relev sekter lagrikiltir |17 October 2013

Travay pe byen progrese pour relev e anmenn en nouvo lelan dan sekter lagrikiltir ki’n vreman tonbe.

Ziska prezan bann zefor dan sa laliny in aport fri e bokou lespwar ek lentere dan sa domenn par sekter prive pe retournen.

Lo son kote gouvernman i reste angaze pour donn sipor neseser bann fermye ki serye pour relev sa sekter e asir sekirite alimanter nou pei.

Minis responsab pour Resours Natirel Peter Sinon ti fer sa bann remark dan en deklarasyon ki i ti fer devan Lasanble Nasyonal Mardi bomaten.
 
Dan sa deklarasyon ki ti koensid avek Lazournen Mondyal Pour Manze ki ti selebre yer le 16 Oktob, Minis Sinon ti profite pour pas an revi tou bann proze ek zefor ki pe ganny fer e tou bann defi ki pei pe fer fas avek dan demars pour remet sekter lagrikiltir Sesel lo son de lipye.

Minis Sinon ti anonse ki sa resansman nasyonal lo lagrikiltir ki ti pe deroule in aprezan konplete e rapor in ganny remet avek son minister.

Dapre rapor sa resansman sekter lagrikiltir i kontribye mwens ki 2% nou prodwi domestik brit, ki nou apel GDP, par an. Me sa sekter i anploy anviron 3000 dimoun aplentan ek zournalye, i annan 600 fermye e i annan anviron 350 ektar later dedye a lagrikiltir.

«Nou aprezan annan lenformasyon detaye pa zis lo fermye anrezistre me bokou plis lenformasyon lo leta kiltivasyon fri, legim ek lelvaz zannimo ki ganny fer dan nou pei,» Minis Sinon in dir.
Fodre dir ki dernyen fwa en tel legzersis parey ti ganny fer isi Sesel ti 34-an pase.

« Sa i donn nou en lendikasyon kote sa sekter ti’n arive. Dan 38 pei Lafrik Sub-Sahara en lorganizasyon enternasyonal non-gouvernmantal apele ONE in plas Sesel dan 38enm pozisyon an sa ki konsern devlopman lagrikiltir e napa pli ba pour tonbe,» Minis Sinon ti fer remarke.

I ti dir ki sa i kote nou sorti e ki nou determinen pour sorti dan sa pozisyon.

Minis ti toudfwa dir ki i enportan ki nou konn nou pozisyon depar e la sa resansman in dir nou tou an detay.
 
Minis in profite pour lans en lapel avek bann fermye ki i dir «pe dormi lo later lagrikiltir » ki byento zot pou bezwen sed plas avek lezot ki anvi debrouye.

Me minis in felisit sa bann fermye ki malgre bann difikilte in reste angaze dan sa sekter.

«Sa bann fermye in demontre en perseverans ek rezistans enkrwayab, zot in fer tou pour asire ki zot laferm i an prodiksyon dan nenport ki sirkonstans. E de nou kote, apar salye e tir nou sapo an zot loner, nou bezwen fer tou pour gard e vreman asiste sa bann role models pour ki nou bann zenn ki anvizaze fer en karyer dan sa sekter zot ganny enspire akoz zot vwar ki i posib, ki i annan lavi dan lagrikiltir, ki i en metye nob e enn ki vo lapenn envesti lenerzi ek kouraz ladan,» minis ti dir.

Me i ti rekonnet ki malerezman, i osi annan bokou ki pa pe fer osi byen.

«I annan ki pa vreman enterese fer lagrikiltir e zot in rod sa later parfwa pour lezot rezon, par egzanp, fer spekilasyon kot zot apre esey pas sa bay lo sa later avek en lot dimoun pour en serten sonm larzan. I annan osi ki rod later lagrikiltir koman en fason pli vit e byen sir pli meyer marse pour fer lakaz. Sa se bann pir ka,» i ti azoute.

Lo lot kote Minis Sinon ti rekonnet ki i annan ki’n annan bon lentansyon me « nou’n fail zot dan zot parkour ».

«Nou rol se pour asiste bann fermye avek legren, langre, pestisid, serten enfrastriktir, delo, sipor syantifik ek teknik parmi lezot ; malerezman nou servis pa’n touzour alaoter. Minister i aksepte serten kilpabilite dan sa sitiasyon,» i ti fer resorti.

Me i ti dir ki malgre minister i rekonnet son defo, i osi konnen ki sa pa zistifikasyon pour leta ki nou vwar plizyer nou bann laferm konpare avek lezot ki’n fer zefor menm avek bokou defi.

I ti dir ki son minister pe travay dir pour fer sir ki otan ki posib, fermye i kapab ganny otan soutyen ki zot bezwen an term materyel osi byen ki sipor syantifik ek teknik.
 
I ti dir ki enn fwa ki minister i kapab ogmant fon pour aste bann materyel e etablir soutenabilite e konsistans dan son servis, i pou vin bokou pli strikt avek tou bann fermye ki les later lagrikiltir dan labandon.

«Sa letan kot dimoun i ganny kat warning e i ankor an posesyon later san fer okenn zefor pou fini. Apre dezyenm warning prosedir pour repran later pou ganny inisye preski otomatikman,» Minis Sinon ti enform lasanble.

I ti fer remarke ki ziska prezan ti preski napa presyon pour repran later lagrikiltir osi akoz ti napa lentere dan sa sekter.

Kot i konsern mendev ki en problenm mazer dan sekter agrikol, minis ti eksplike ki i pa zis napa ase mendev me nou osi mank dimoun kalifye e dedye pour anmenn devlopman ek modernizasyon dan lagrikiltir e parey dan lotelerie, koman dan konstriksyon, nou pe wvar ogmantasyon mendev etranze lo nou laferm senpleman akoz i vreman napa ase ki oule e ki kapab fer sa travay ki demande lo en laferm ki pe fonksyonn o maximonm.

I ti dir ki son minister pe kontinyen rod loportinite pour donn formasyon nou travayer teknik swa isi menm Sesel kan posib ou menm aletranze.

Minis ti fer remarke ki sekter lagrikiltir i tre vilnerab avek menas lentrodiksyon bann pes ek maladi ki kapab fasilman afekte nou fri ek legim osi byen ki zannimo. Se pour sa rezon alor ki i ti dir son minister pe met anplas bann sistenm ki efikas pour evit otan posib bann tel lentrodiksyon.

Avek lasistans UNDP GEF, gouvernman pe revwar son sistenm Bio-Security pour fer rekonmandasyon pour moderniz li. Ansemoman en proze de lwa avek Biro Prokirer Zeneral pe ganny prepare pour soumet avek Lasanble Nasyonal.

«Sekter lagrikiltir i annan bokou defi me mon osi annan bokou lespwar ki nou kapab reviv sa sekter si nou tou nou fer sa zefor pour travay an partenarya pour en menm lobzektif pour asir sekirite alimanter nou pei,» Minis Sinon ti ensiste.












» Back to Archive