Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -Seychelles

Senpozyonm Parti Lepep i prepar lavenir Sesel |03 March 2014

Dan kad son zibile lor ki i pou selebre le 2 Zen prosen, parti ki opouvwar – Parti Lepep – ti organiz en senpozyonm Sanmdi anba tenm ‘En nouvo Sesel, en nouvo frontyer pour le prosen 50-an’.

Sa rankont en zournen ki ti deroul dan Sant Konferans Enternasyonal (ICCS) ti reini bann manm komite santral parti, manm lasanble nasyonal e bann kad dan bann distrik, dan prezans Prezidan Parti Lepep e Sef Deta aktyel pei Msye James Michel ensi ki sekreter zeneral parti e Vis-Prezidan pei Msye Danny Faure.

Dan kad sa ki Prezidan Michel in apel «en politik enklizyon», lezot akter dan sosyete ti’n osi ganny envite.

Lobzektif sa senpozyonm sete pour konsolid Parti Lepep koman en striktir politik e revwar son misyon pour prepar e diriz lavenir Seychelles, sa ki Prezidan Michel in apel «perpetiasyon lavenir parti e lavenir Seychelles pandan prosen 50-an».

Letan i ti adres bann delege, Prezidan parti ti retourn a nesans predeseser Parti Lepep – SPUP (Seychelles People’s United Party) – an 1964 e bann ideal parti sa lepok. Sa ti enkli lalit pour en Sesel lib, dignite e fraternite lepep Seselwa e lazistis sosyal.

Prezidan Michel ti salye ansyen prezidan Albert Rene e per fondater Parti Lepep, ki enspire par sa bann ideal, ti diriz e akonpli lobzektif sa lalit ki’n fer ki ozordi pouvwar i pour Seselwa.
«Nou dwa li en det gratitid,», Prezidan Michel ti dir an randan omaz a Msye René.

Prezidan ti soulinyen ki apre 50-an,  i enportan ki Parti Lepep i determinen «kote nou sorti, kote nou ete e kote nou pe ale».

I ti fer remarke ki pandan sa dernyen 50-an, parti e pei in pas atraver plizyer letap tel ki lendepandans, liberasyon, sistenm parti inik e finalman en retour a miltiparti.

I ti azoute ki lefe ki son parti in ganny manda pour kontinyen gouvern pei, i bezwen pran an kont realite nouvo Sesel e nouvo legzizans, kot tou Seselwa i annan son plas.

Dan sa konteks, i ti dir ki koman eritye parti SPPF (Fron Progresis Pep Sesel) ki’n anmenn bokou sikse pour Sesel, Parti Lepep i bezwen vin en parti modern ki reste pre avek Seselwa, tou an gardan son bann prensip de baz.

«Parti Lepep in ganny manda  pour kontinyen tenir labar nou bato Sesel avek en lekipaz konpetan e lekipman modern. […] Lobzektif fikse 50-an pase i reste e lalit i kontinyen avek nouvo metod travay ki enkli aksepte sanzman e adopte bann nouvo mwayen. […] I enportan ki nou reste relevan e nou ranforsi politik enklisyon. Nou bezwen fer sir ki Parti Lepep zanmen i perdi son moral e ‘leadership’.

 Nou pa devret per sanzman e nou devret evolye avek letan san zanmen abandonn nou bann prensip e ideal, me reste relevan pour sa 50-an ki pe vini,» dirizan Parti Lepep ti fer resorti.

Msye Michel ti azoute ki Parti Lepep i osi  krwar fermeman dan ranforsman nou leritaz kiltirel, moral e spirityel dan lafanmiy, lekol e dan lasosyete an zeneral.

I ti sepandan ensiste ki valer pli enportan se nou linite nasyonal ki pou anmenn tou Seselwa ansanm e elimin polarizasyon ek lanmertim dan nou sosyete.

I ti konklir ki i enportan pour nou adopte bann nouvo senbol ki pou promouvwar linite nasyonal e en Sesel ini.

Prezidan ti demann tou Seselwa pour zwenn avek li pour atenn sa lobzektif.

Pandan bann deliberasyon, bann delege ti an zeneral dakor ki nou sistenm zestyon in demode e i demann revwar, e zot ti agree lo set pwen fondamantal. Sa i nesesite restriktirasyon e ranforsman parti, devlopman e diversifikasyon ekonomik ki pou fer Sesel progrese koman en pei a reveni entermedyer eleve, devlopman resours imen e kreasyon en sosyete de konesans, plis koezyon sosyal e linite nasyonal, ranforsman lademokrasi e sans lapartenans a nou pei, mwayen pour sov nou plannet dan konteks devlopman dirab e lalit kont sanzman klima e osi nesesite pour donn Sesel en meyer pozisyon lo lasenn enternasyonal.

Serten parmi bann diskisyon an group pandan senpozyonm

» Back to Archive