Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -National Assembly

‘Bidze pou anmenn plis logmantasyon dan pri lavi’ – David Pierre |18 December 2014

Bidze 2015 i enn ki’n mark Seselwa akoz i lo taks , plis taks e ankor taks, i fer li pli ser pour fer biznes dan  Sesel e i pou anmenn ankor plis logmantasyon dan kou lavi e plis burden lo Seselwa, sirtou bann ki mwen fortinen.

Sa i fason ki dirizan lopozisyon dan Lasanble Nasyonal David Pierre in dekri bidze pour lannen prosenn ki Minis pour Finans, Komers ek Lenvestisman Pierre Laporte ti delivre danLasanble Lendi.

«Sa bidze i enn ki pe senpleman rann Seselwa tre ankoler,» Msye Pierre ti dir.
Akoz dapre li menm dan bann lenstans kot gouvernman in esey trouv solisyon pour serten lenzistis ekonomik ki’n ganny fer dan dernyen bidze, i pa’n zanmen kapab anmenn lazistis dan son totalite. E la i ti servi legzanp bann dimoun aze e bann avek dezabilite ki i dir ler gouvernman ti donn en logmantsyon saler 20% pour bann dimoun avek saler pli ba, olye donn zot  550 roupi parey dapre kalkilasyon zot ti devret gannyen, baze lo zot pansyon sa letan ki ti 2750 roupi pour fer vin 3300, gouvernman ti kre en lenzistis e donn zot en logmantsyon zis 200 roupi pour fer zot pansyon vin 2950 roupi.

Msye Pierre i dir ki olye koriz sa lenzistis  e omwen donn zot en logmantasyon 350 roupi pour rann  lazistis, gouvernman i donn zot en logmantsyon zis 150 roupi pour fer zot pansyon  an 2015 ariv 3100 roupi  ki avek sa kou lavi, bann dimoun aze pour kontinyen soufer.

Msye Pierre i dir ki PDM pe alors demann gouvernman pour rekonsider son desizyon lo sa size.
An sa ki konsern sa 50 roupi logmantasyon ki bann dimoun avek dezabilite zot in gannyen, Msye Pierre i dir sa i ankor en lot lenzistis e ki gouvernman in perdi i touch ek sa vre realite dan lemonn bann dezabilite.

I dir i ti pe swete vwar en rediksyon dan VAT ki ti ava soulaz soufrans bann fanmir ki ganny mwens larzan  e lo lot kote i dir napa lespwar dan sa bidze pour bann zenn ki pe rod en lanplwa  sirtou la ki Minis Laporte in dir ki limit pour kalifye pour en pre anba scheme finansman pour pti e mwayen biznes pou ogmante pour vin 6 milyon roupi e kontrerman avek sa ki minis in dir, sa pa pou ogmant lakantite pti biznes, me plito i pou koup lo lakantite e  alors mwens biznes e mwens posibilite lanplwa pour lazenes Seselwa.

I dir ki sa bidze i enn ki pou plito fer ki lekar ant sa ki ris ek sa ki pov pou kontinyen ogmante an 2015.
Dapre Msye Pierre sa bidze pa enn ki donn gran konfyans bann envestiser ek sekter prive e i sertennman pa enn ki rise to the challenges of our times e i pa enn ki met sa fondasyon pour konstrir sa Sesel solid pour fitir zenerasyon. A sa pwen i donn koman legzanp evaliasyon nou bann lalwa e prosedir administrativ  ki asosye avek Companies Act 1972, Town and Country Planning Act 1972, Civil Code 1976 etc ki Minis Laporte i dir pe ganny fer.

«PDM pe dir ki nou anvi vwar en Companies Act, en lalwa ki date 40-an pase, ganny ranplase e ganny fer imedyatman, parey mon’n deza demande dan nou Lasanble Nasyonal oparavan,» Msye Pierre ti dir.

I ti dir ki fodre fer sa lalwa vin modern pour ki lanvironnman biznes pour lepep Seselwa, e pour lazenes i amelyore, pour ki bann pti biznes zot kapab organiz zot dan bann lakonpannyen kot zot a ganny plis proteksyon anba lalwa.

Me i ti dir ki dan bidze Minis Laporte in vin met en lot bar dan larou sekter prive avek lanons ki kou transportasyon, levy lo transport, road tax, vehicle testing fees tousala pe al monte e sa pou annan en kou for e direk lo lekonomi pei.

I ti fer resorti ki lefe ki gouvernman pa kapab rezourd konzesyon trafik dan Victoria pa devret vin en pinisyon dan tax pour bann ki posed en veikil.

«Sa bann logmantasyon pa zistifyab e ozordi dan sa Lasanble, mon zwenn avek lepep Seselwa pour  kondann sa move dan tou son laform e demann gouvernman pour rekonsider sa bann mezir e retir sa bann gro logmantasyon ki tro lour lo zepol lepep Seselwa imedyatman,» Msye Pierre ti dir. I ti azoute ki lepep Seselwa  pe vin en pep ki mizer e en pep ki depan lo welfer.

I dir ki Minis Laporte  limenm in fer en deklarasyon ki efreyan ler i dir ki benefis anba Agency For Social Protection ti 517 milyon roupi  an 2014 e pou ogmant ziska 557 milyon roupi an 2015 e ki lasistans welfer pe ogmant pli vit ki GDP e pli vit ki reveni fiskal.

«Anplis minis i’n osi dir nou en keksoz ki drol, e sa se ki  unemployment pe redwir e welfer pe ogmante.

Kontrayete, e sa bann statement ki minis in fer i alarman, sa i katastrofik e this is not a record ki Parti Lepep i devret fyer,» Msye Pierre ti eksplike.

Touzour lo sa size welfer, Msye Pierre ti dir ki lapovrete dan Sesel i en real challenge pour gouvernman Parti Lepep e dapre li pli gro challenge se pour anmenn bann stratezi kler ki pou a kour term, anpes plis dimoun tonb dan lapovrete e pour ki, a lon term, nou finalman elimin lapovrete dan sa pei.

Akoz i dir ozordi nou nepli kapab kasyet ki i annan Seselwa ki pe viv dan laprovrete e menm Seselwa ki pe viv dan abject poverty.
Konman solisyon i ti propoze ki  gouvernman i retir oubyen redwir konsiderableman taks lo saler minimonm pour ki sa bann dimoun zot anmenn plis larzan dan lakour.

I ti anvi konnen akoz Minis Laporte pa’n devwal en stratezi kler an relasyon avek sa size dan son bidze, akoz ki gouvernman pa ankor kapab set up en national poverty line, parey i leka dan tou lezot pei, akoz ki gouvernman pa ankor kapab finalman etablir en poverty monitoring system ki otononm.

I ti dir ki dan milye tou sa bann gran logmantasyon Seselwa i santi zot perdi e pa kapab viv en lavi normal e i devwar moral gouvernman pour antre  avek en progranm welfer, ki alongside en bon sistenm ledikasyon siporte par en bon bidze,  a ed sosyete pour deal, dan en fason lon term avek lapovrete e lezot emerging social issues parey gender-based violence dan bann lakour Seselwa, prostitisyon, labi sibstans, labi seksyel lo bann zanfan parmi lezot.

Lo size drog, menm si i dir PDM - siport bidze 49.111 milyon roupi ki NDEA in gannyen pour konbat sa fleo ki  lakoz mazer bokou bann prolenm sosyal dan nou sosyete, Msye Pierre i dir NDEA i abiz son lotorite e PDM i dir ki fodre ki bann azan NDEA zot ganny ase training  pour ki zot fer zot travay dan en fason profesyonnel e gouvernman napa en plan ki fason i anvizaze met lanmen lo sa problem drog  pandan lannen 2015.

Rol Lasanble Nasyonal dan preparasyon bidze kot i dir Seselwa zot anvi vwar en Lasanble ki zwe en pli gran rol dan preparasyon bidze parey i le ka dan bokou bann pei demokratik. I dir i malere ki Lasanble Nasyonal pa ganny okenn gran sans pour zwe son rol dan sa prosesis bidzeter akoz i pa ganny en sou konsilte  e  i ti demande ki fodre ki senkyenm  Lasanble i met son lipye ater e pa les sa sitiasyon kontinyen.

Lo size koripsyon, Msye Pierre i demande ki gouvernman i etabli en  Anti-corruption commission pour diriz lalit dan zot lager kont koripsyon.
Msye Pierre ti osi fer resorti ki dan son analiz Budget book in vwar ki Seypec pa’n donn gouvernman okenn dividends an 2013 e i pa pe donn gouvernman okenn dividends an 2014.

I ti demande ki Minis dan son larepons  pour klarifye si gouvernman pe dir nou ki Seypec pe run at a loss,
si nou bann tankers pa pe fer larzan

Lo size  Air Seychelles, Msye Pierre i dir ki resaman nou ti ganny dir ki i ti pe fer profi me li in vwar ki an 2014 gouvernman ti donn Air Seychelles en total plis ki 110 milyon roupi e la an 2015 provizyon in ganny fer pour donn zot ankor 65 milyon milyon roupi. I ti anvi konnen akoz ki gouvernman pe kontinyen donn en lakonpannyen profitab larzan pandan ki i pe kontinyelman ogmant taks lo ledo lepep Seselwa. I ti demann Minis Laporte pour eklersi sa bann pwen ler i fer son konklizyon lo bann deba.

 

 

 

» Back to Archive