Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -National Assembly

Repons bann dirizan dan lasanble lo diskour Bidze 2015 |18 December 2014

‘En bidze ki renouvle langazman gouvernman anver pep Seselwa’ – M. Antoinette Rose

Bidze 2015 i enn ki ekitab, soutenab, e responsab e i en renouvelman langazman gouvernman pour kontinyen ofer Seselwa en meyer lavenir, e pour kontinyen tenir tou sa ki nou’n akonpli pandan sa 37-an devlopman dan nou pei.

Ti koumsa ki dirizan zafer gouvernman dan Lasanble Nasyonal Marie-Antoinette Rose ti komans son larepons lo bidze ki Minis pour Finans, Komers ek Lenvestisman Pierre Laporte ti prezante dan Lasanble Lendi.

Sa bann desizyon i ganny fer pour kontinyen tenir sa o nivo lavi ki nou pei i zouir, i swa ki gouvernman Parti Lepep in fer depi le 5 Zen 1977.

“En swa pour met zonm ek fanm Seselwa o sant devlopman, pour met zanfan Seselwa lo ban lekol, e anba en twa konvenab, pour okip nou vyeyar, pour siport nou lazenes e fer epanouir nou bann fanmir. Pandan 37-an, gouvernman Parti Lepep in donnen menm Msye Speaker. In fer tou sa ki in kapab pour fer ki ozordi Seselwa ki pe viv Sesel i mars son latet anler dan nenport ki kwen lemonn kot i ale. Sa i nou pli gran lakonplisman koman en parti politik. Donn Seselwa sa dignite ki i merite,” Manmzel Rose ti dir.

I ti fer remarke ki ozordi sa swa i pli relevan, e pli enportan, fas a en lekonomi mondyal ki reste touzour enstab, fas a bann kouran ekonomik lokal ki kapab destabiliz nou to lesanz, fer pri lavi monte, ouswa afekte bann fanmir pli vilnerab. “Sa i vedir ki prensip Parti Lepep pour tenir tou nou Seselwa i vin primordyal. Mon demann tou Seselwa pour reflesir,” i ti dir.

Manmzel Rose ti fer resorti ki ozordi tou Seselwa zot anvi viv dan en pei kot i annan loportinite devlope, zot anvi santi ki zot pe personnelman progrese, ki avek sak lannen ki pase zot lavi i vin meyer, lo en nivo personnel, Seselwa zot anvi bouz devan.

Zot anvi santi plis sekirite dan vwazinaz, zot anvi en bon servis dan en biro piblik ouswa prive, zot anvi en bon servis lasante, e lasante de kalite, zot  anvi meyer sistenm ledikasyon pour bann zanfan, plis swa lo letazer avek pri konpetitiv, zot  anvi santi ki nou pe fer tou ki nou kapab pour atak bann fleo sosyal, zot anvi ki  gouvernman i fer tou sa ki posib pour kree bann tel kondisyon.

“Wi, tousala nou tou nou anvi. Me tousala, pa kapab ganny akonplir par zis en pti group dimoun. Tousala pa kapab retonm lo ledo gouvernman, oubyen manm elekte, oubyen ladministrasyon distrik, ouswa en departman gouvernman, e sertennman solisyon a tousala pa kapab ganny retrouve dan zis en sel bidze,” Manmzel Rose ti eksplike.

I ti dir ki tousala i bezwen ganny partaze avek lepep Seselwa.
“Give and take i nouvo direksyon ki lemonn pe ale, e i kler ki si Sesel i anvi kontinyen met zonm ek fanm Seselwa o sant devlopman, si nou anvi kontinyen avek sa swa ki nou’n fer, nou bezwen pratik sa ki apel ‘give and take’. Nou pa kapab ekspekte zis pran, me an retour nou bezwen alor fer en gran zefor pour ed nou prop lekor, pour donnen, pour negosye, pour konpromet,” Manmzel Rose ti dir.

I ti eksplike ki en bidze i bezwen soutenir tou sa bann keksoz ki nou’n arive akonplir, fer sir ki nou lekonomi i kontinyelman ganny byen zere e prevwar pour lavenir e sa i rezon akoz sa bidze pe demann nou pour pratik enpe sa ki nou apel ‘give and take’.

I ti fer resorti ki dan sa formil ‘give and take’, i annan bokou ki nou pe pran e la i ti donn serten legzanp ki si nou ti ankor en koloni Angle ou Franse e ti pe viv anba sistenm ki nou dir pli bon ki sa enn ki nou annan isi Sesel. Serten bann lobligasyon finansyel ki en fanmir mwayenn ti pou bezwen fer zis pour li kapab mentenir en nivo lavi ki desan i ti pou bezwen pey taks lo income, ki Langleter i varye ant 20 a 40 poursan saler, Lafrans i anviron 45% poursan saler, Lanmerik i anviron 39 poursan saler.

Sa fanmir ti pou bezwen menm si i pey taks, fer plizyer lezot depans ankor. Par egzanp dapre WHO, i kout en fanmir Lerop anviron 700 dolar zis pour fer sir ki son zanfan i annan vaksen pour premye 5-an son lavi. Dan plizyer pei was, i estimen ki en fanmir i pey anviron 30 mil roupi par personn pour lasirans lasante par lannen. Bokou dimoun ki pa kapab pey en scheme lasirans lasante pa ganny akse avek servis lasante avanse, e serten i mor avek maladi zis akoz zot pos pa permet.

Sa fanmir ti pou bezwen pey lasirans lakaz, akoz dan sa bann pei ler ou lakaz i brile napa en sistenm an plas pour ed ou rekonstrir ou lakaz. I ti pou bezwen pey road tax parey i annan isi. I ti pou bezwen pey en lasirans pour kouver li dan bann maler enprevi tel parey lanterman, akoz laba napa serkey pour nanryen pour sak dimoun ki mor, i ti pou bezwen pey National Insurance. Msye Speaker sa fanmir ti pou bezwen anmas larzan depi ler son zanfan i ne pour li kapab al liniversite akoz labours gouvernman i en keksoz ki rar e rezerve selman a en pti group zenn. I ti pou bezwen pey garbage collection akoz dan sa bann pei se pa gouvernman ki peye pour bann tel servis me plito bann lakonpannyen prive. I ti pou bezwen anmas larzan dekote pour met son manman ouswa son papa dan en nursing home si an ka sa fanmir pa kapab okip sa vyeyar ler in ariv en serten laz. Dan sa bann pei, si ou bezwen en nurse ouswa carer pour okip ou dimoun aze kot lakour, se ou menm ki peye e non pa leta.

Dan en fanmir mwayenn Seselwa, pa bezwen pey tousala e anplis i ganny subsidy gouvernman.
Par egzanp pour sak kours bis ki en dimoun i fer, gouvernman i donn li 5 roupi an plis pour li kapab fer sa kours.
Vre pri tiket bis i 10 roupi. Sak fwa nou rantre dan bis, gouvernman i depans 5 roupi dan nou plas.

In estimen ozordi ki vre pri delo dan Sesel i 30 poursan an plis ki sa ki nou pe pey PUC. Pour sak 100 roupi ki nou depanse lo konsonmasyon delo, PUC i top up 30 roupi. Pour servis sewage subsidy i 41 poursan son vre kou.

Ozordi student allowance pe kout gouvernman 11.6 milyon roupi, pour sak zanfan pos-segonder ki al lekol, en mwayenn 1500 par etidyan tou le mwan, e 33.2 milyon roupi pour bann etidyan dan liniversite aletranze, e 15.253 milyon roupi pour bann etidyan ki dan liniversite Sesel.

“Gouvernman i non selman met li dan lekol, me donn li en allowance pour ki i kapab pourswiv son letid san okenn lenkyetid finansyel. Sa pa fini, i ofer li en laptop a en pri redwi, ki pe kout nou gouvernman 3.6 milyon roupi an 2015,” Manmzel Rose ti note.

Nou gouvernman i depans 13.4 milyon roupi tou le lannen pour fer sir ki sak zanfan ki al lekol i ganny en lasyet manze, e si son paran pa kapab peye, son goute,  liniform, sak ek lezot materyo lekol.

An sa ki konsern sipor pour bann fanmir an detres, en one-off payment pour bann maler enprevi, parey dife ouswa linondasyon gouvernman in an 2014 depans 45 milyon roupi zis pour depans welfare agency.

Gouvernman tou le lannen i depans 7.8 milyon roupi pour ofer en serkey pour sak son sitwayen ki kit nou, e 1 milyon roupi pour ouver en kont labank pour sak nouvo ne. I osi annan en scheme pour tretman spesyalize pour zanfan avek bann kondisyon konplike, e sa i ariv 5 milyon roupi.  

Gouvernman an 2014, in depans 21.2 milyon roupi pour anvoy pasyan aletranze pour zot swiv servis medikal tersyer. Sov lavi nou pep, laplipar kont maladi kanser.

An 2014 gouvernman in depans 20 milyon roupi lo housing finance subsidy, ki pe ed sak fanmir konstrir son premye lakaz a en pri redwi ziska 25%  zot depans. Avek en revizyon lo VAT ki minis in anonse Lendi lo servis konstriksyon pour bann lakaz prive, sa ava ede ankor redwir kou konstriksyon lakaz par anviron 14%.

I osi annan subsidy pour fermye e subsidy pour bann prodwi ki servi lenerzi renouvlab, dan son demars pour koud depans lo karbiran.
Manmzel Rose ti dir ki ler i koz lo give and take, nou bezwen pran kont ki nou vre kou lavi, an gran parti, pe ganny siporte par bann progranm gouvernman e bann prensip nob, ankadre dan prensip Parti Lepep, pour kontinyen donn nou tou menm sans konmansman.

“Me si nou pe benefisye sitan, napa nanryen mal alors, si nou pe ganny demande pour kontribye enpe an retour, si nou pe ganny demande pour zwenn gouvernman lanmwatye semen, si nou pe ganny demande pour koup lo labi, e redwir depans, si nou pe ganny demande pour fer nou bout,” i ti azoute.  

“Par egzanp, in ganny fer resorti, ki nou pei pou bezwen trouv anviron 130 milyon roupi lannen prosenn pour pey home carers. Avek en popilasyon anviron 8 mil dimoun aze, sa i fer ki anviron 30% nou popilasyon depandan, aze ek dezabilite i depan lo en carer. I kler alors ki i annan en nivo labi e ki en tel sistenm pa soutenab. Mon propoze ki dimoun ki eze e ki kapab pey en carer pour son gran paran i fer li, e liber sistenm home care pour nou bann fanmir ki vreman bezwen en tel servis. Sa i konpromi ki nou bezwen fer si nou oule kontinyen avek sistenm home care ki soutenab”.

“In estimen ki nou depans anviron 20 milyon roupi tou le lannen pour fuel subsidy pour peser. Me i kler ki dan en tel sistenm i touzour annan posibilite ki serten bato ki lo sek pe reklanm sa incentive, ouswa serten bato lwazir ki anrezistre koman bato peser li osi pe benefisye. Mon propoze ki fuel incentive scheme i aplik selman pour nou bann peser artisanal, avek bi pour zot pas sa incentive avek piblik e ede redwir pri pwason lo marse lokal. Bann lakonpannyen ouswa bato endistriyel ki eksport zot pwason, pa bezwen en tel incentive scheme. Sa ava ede redwir depans gouvernman e fer ki nou ava annan en smarter incentive scheme. Sa i konpromi ki nou bezwen fer, si nou anvi kontinyen siport nou bann peser, e bann fanmir Seselwa.

“Gouvernman i depans plizyer milyon roupi tou le lannen pour tret bann maladi koze par lifestyle, par egzanp maladi koze par labi drog, lalkol, sigaret, konportman seksyel ki a risk, eks. I kler alors ki nou sistenm lasante pa pou kapab kontinyen soutenir bann tel progranm parey dyaliz ki kout tre ser pour tret en sel pasyan par lannen, tel parey tretman anti retroviral ki kout gouverman anviron 8 mil roupi pour tret en sel pasyan par lannen. I kler alors ki en taks eleve lo lalkol ek sigaret pour non selman met Sesel anliny avek bann legzizans Lorganizasyon Mondyal Lasante, me osi dekouraz dimoun pour detrir zot lasante. Sa i en nouvo konpromi ki nou bezwen fer.

“I kler ki avek larive 6 mil nouvo veikil tou le lannen, nou pou kontinyen soufer avek konzesyon trafik dan Victoria, ouswa move kondisyon semen dan serten landrwa. Nou absoliman bezwen plis larzan pour ki gouvernman i kapab enplimant son progranm lagrandisman network semen lo Mahé ek Praslin e osi mentenans nou bann semen, sirtou lo Praslin kot kondisyon serten semen i ase deplorab. Konpromi se en taks eleve lo CC bann veikil. An retour nou pep i ekspekte ki nou vwar en amelyorasyon dan nou bann semen, dan bann distrik nou anvi vwar nouvo semen ki ariv pli pros avek lakaz nou zabitan, nou anvi vwar mwens konzesyon dan lavil Victoria. Pour sa arive, nou pou bezwen fer en konpromi e kontribye enpe nou osi,” Manmzel Rose ti ensiste.

Gouvernman i depans 9.456 milyon roupi tou le lannen an sa ki konsern benefis konze medikal. I kler ki i annan en kantite labi lo konze medikal, ki pe kout nou pei en kantite. Non selman ki gouvernman napa swa me koup poursantaz konze medikal ki i ranbours bann anplwayer, en resers tre serye e aprofondi i merit ganny fer pour rode ki mannyer nou kapab dekouraz en latitid kot serten dimoun i al rod konze medikal zis pour li pa travay Msye Speaker.

“La ki nou pe koz lo latitid Msye Speaker, nou latitid, se li ki pou determinen ki direksyon nou pei pou ale dan bann lannen ki swiv. Se en tel move latitid, mank travay ouswa al rod konze dokter ler nou pa merite ki pe fer ki serten biznes napa swa me fer vini travayer etranze.

Se bann tel move latitid, ensilte envestiser ki pou pous envestiser etranze e fer zot al envestir ayer.  
Se bann tel move mantalite, par egzanp vol ouswa sifok touris lo lans, ki pou fer etranze al depans zot larzan dan en lot pei.

Lo size pri lavi Manmzel Rose ti dir ki sa i preokip tou dimoun e i ti felisit STC pour sa gran linisyativ ki in pran pour ranpli letazer avek plizyer komodite de kalite e osi avek en pri tre rezonnab.

Dan kad lalit kont drog Manmzel Rose i dir i fonksyonn  koman en network tre sofistike, kot parfwa en kominote an antye pe benefisye avek larzan drog.

“Sa i fer li tre konplike pour aret bann gro pwason, kot bokou zot pe ganny konsey par zot avoka lo ki mannyer pour esap lazistis. I kler ki en remaniman dan NDEA i enportan, nou demann en lapros pli profesyonnel,e nou demande ki VIC olye zis aret bann drug users, i ganny transformen dan en community patrol unit, sa ava ede anmenn prezans lapolis pli pros dan nou kominote, sa ava fer ki kominote limenm ava vin pli angaze dan sa lalit kont drog dan nou pei,” I ti fer resorti.

 

 

 

» Back to Archive