Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -News

Lasanble Nasyonal i aprouv bidze pour 2015 |20 December 2014

Apre 2 zour deba Lasanble Nasyonal ti yer bomaten aprouv en bidze 5,937,647,000 bilyon roupi ki  gouvernman in prevwar pour depanse lannen prosenn.
Tou bann manm parti mazoriter ti vote pour siport sa bidze tandis ki dirizan lopozisyon dan Lasanble Msye David Pierre pa ti vote.

Laprouvasyon bann manm lasanble ti vin apre ki Minis pour Finans, Komers ek Lenvestisman Pierre Laporte ti’n klarifye plizyer pwen konsern souleve par bann manm letan zot ti pe donn zot reaksyon lo sa bidze.

Letan i ti pran laparol Minis Laporte ti dir i’n swiv avek bokou lentere deba bann manm Lasanble e li osi parey zot i’n swiv depre reaksyon manm piblik lo sa bidze ek son bann mezir e i’n not bann konsern ki zot in eksprimen anver serten logmantasyon dan taks sirtou dan sekter transportasyon.

“I kler ki serten kous nou popilasyon in santi ki sa bann mezir bidzeter pa pou anmenn benefis ekonomik dan zot lavi tandis ki pour lezot lenpresyon i ki sitiasyon pou vin pli difisil,” Minis Laporte ti fer resorti e i ti reasir tou Seselwa ki lenpak sa bann mezir pa pou osi negativ parey zot pe ekspekte.

“Mon reasir pep Seselwa ki gouvernman i reste toultan angaze e senser dan son demars pour kontinyen partaz larises e anmenn plis prosperite pour tou son pep.
 Me fodre ki nou rekonnet ki sel fason pour fer sa se atraver en lekonomi solid e soutenab,” Minis Laporte ti dir.

I ti ankor en fwa fer resorti ki zefor pour anmenn prosperite pour nou pep i devret en zefor kolektiv ant toulede - gouvernman ek lepep.
“Ler keksoz i bon gouvernman ek lepep zot rezouir benefis ansanm e ler nou fer fas a bann defi enportan ki demann serten lazisteman parey nou’n vwar sa lannen, nou bezwen sirmont sa bann defi  ansanm,” Minis Laporte ti eksplike.

I ti fer rapel bann manm ki dan son ladres lo bidze i ti met lanfaz lo nesesite pour anmenn nou lekonomi lo en baz soutenab a lonterm kot i ti eksplik klerman diferans ant 2 swa ki nou pei i annan ozordi:

- enn kot nou pa pran okenn nouvo mezir ek polisi e nou zis kontinyen depanse e satisfer demann tou dimoun san ki nou konnen ki mannyer nou pou finans sa bann depans e nou ti vwar ki sa i pa soutenab dan lonterm;

- lot swa i sa enn ki gouvernman in adopte ki baze lo en stratezi ki realis, ki abord serten disiplin bidzeter a kourterm e gard nou lo semen soutenabilite dan lonterm.

“Sa i sel opsyon ki pou anmenn devlopman dirab ek larises soutenab pour nou pep,” Minis Laporte ti eksplike.
I ti fer remarke ki i’n annan bidze bokou pli dir dan lepase e i ti donn legzanp sa enn pour 2009 zis apre reform ekonomik an 2008 e i ti dir ki menm si ozordi sitiasyon pa osi serye, sa bann mezir i neseser si nou anvi prezerv nou bann aki sosyo-ekonomik e realiz nou progre.

Minis Laporte ti fer resorti ki i malere ki nou tant pour oubliy tro vit kot nou sorti e la i ti donn legzanp lepok napa pandan letan reform 6-an pase e sitiasyon aktyel kot letazer bann magazen i ranpli avek tou kalite marsandiz ki fer li difisil pour fer en swa.

“Se sa kalite progre ki bon zestyon ekonomik ek zefor kolektiv nou pep pou anmennen pour nou nasyon,” Minis Laporte ti fer remarke.

I ti azoute ki otan ki i rekonnet konsern piblik konsernan bann logmantasyon dan taks i sagrinen pour vwar ki sa gran zefor ki gouvernman in mete atraver sa gran progranm lenvestisman ki plis ki 1.2 bilyon roupi pour 2015 pa’n ganny sa rekonnesans ki gouvernman ti swete.

“Sa progranm lenvestisman pou anmenn sitan benefis atraver plis lenfrastriktir parey lekol, semen, lopital ek lezot,” Minis Laporte ti dir.

Lo size taks dan sekter transpor, Minis Laporte i dir gouvernman i rekonnet lefe ki tou sa bann mezir pou annan lo bann dimoun prive ki annan ou swete annan en transpor e piblik in fer kler ki atraver sa bann kontribisyon ki zot pou fer atraver taks zot anvi vwar en amelyorasyon enportan dan lenfrastriktir semen.

 “Gouvernman i donn son langazman ki sa pou arive,” Minis Laporte i dir.
I ti osi azoute ki gouvernman pe ekout konsern piblik ki pe demande ki laplikasyon bann taks dan sekter transportasyon i ganny revwar e an 2015 son minister avek Lotorite Transpor ava pran an konsiderasyon sa bann demann e kot i fezab a soumet rekonmandasyon avek gouvernman.
Lo size pri bis Minis Laporte in kategorikman demanti rapor konmkwa pou annan logmantasyon lo sa kote.
 
Lo size scheme of service ki zis pour en serten group dimoun, Minis Laporte ti eksplike ki sa pa vin toulezan me plito ler i annan nesesite pour revwar bann kondisyon diferan group travayer dan servis piblik.

An sa ki konsern pri lavi minis ti dir ki avek depresiasyon roupi a anviron 15% e menm si to lenflasyon in prevwar a en mwayenn 2.3% an 2014, nou ekspekte ki i pou ogmante pour ariv anviron 5% an mwayenn pour 2015 an rezilta sa depresiasyon.

“Me par kont nou’n osi vwar ki bann mezir ki Labank Santral in pran pour aret sa depresiasyon pe marse e sa i devret ede ralanti logmantasyon dan pri anplis avek plizyer lezot mezir ki’n anonse dan  bidze,” Minis Laporte ti fer remarke.

Minis Laporte ti fer rapel lasanble ki napa VAT lo bann komodite debaz, napa VAT lo delo ek eletrisite parmi lezot.
Lo size lapovrete Minis Laporte ti dir ki lannen prosenn Labank Mondyal pou ed Sesel etabli en nouvo mezir pour lapovrete Sesel ki anliny avek metodolozi enternasyonal.

An sa ki konsern kritik dan logmantasyon dan benefis pour dimoun aze avek bann ki annan dezabilite, Minis Laporte i dir gouvernman ti a swete fer plis me i bezwen azir dapre mwayen ki i annan.

Lo size progressive taks Minis Laporte i dir gouvernman ava konsider sa propozisyon a moman apropriye.

An sa ki konsern Seypec ki pa pe pey gouvernman dividend pandan sa dernyen 7-an Minis Laporte ti dir ki sa i akoz sa lakonpannyen pe toultan siport bann lenstitisyon ki fourni bann servis sosyal tel parey PUC ek SPTC.

“Sa sipor pour sa dernyen 7-an in estimen a 1.1 bilyon roupi  e si Seypec i ganny demande pour pey dividend i pou retir sa bann sipor e sa pou enpakte direkteman lo pri lavi,” Minis Laporte ti eksplike.

Pour bann tenk minis i dir in annan amelyorasyon dan zot performans.
An sa ki konsern Air Seychelles ki pe kontinyen ganny sibvansyon gouvernman Minis Laporte ti eksplike ki sa i form parti lakor avek Etihad.

Minis ti osi donn leksplikasyon lo laksesyon Sesel dan Lorganizasyon Mondyal Komers e i ti dir ki son minister pou donn plis detay dan bann zour ki pe vini me i ti asir bann biznes ki lenpak lo zot pou tre minim.

 

 

 

» Back to Archive