Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -National Assembly

Larepons le de dirizan dan Lasanble Nasyonal lo diskour Leta Lanasyon |03 March 2015

‘Mesaz Prezidan pa’n donn lepep Seselwa bokou lespwar’ – David Pierre


“Menm si in abord serten size, bann aksyon konkret ki gouvernman pou pran pa’n ganny definir e sa i fer ki mesaz Prezidan James Michel dan son diskour lo Leta Lanasyon pa’n donn lepep Seselwa bokou lespwar,” dirizan lopozisyon dan Lasanble Nasyonal David Pierre ti dir yer.

Msye Pierre ti dir sa letan i ti pe donn son reaksyon lo diskour Leta Lanasyon ki Prezidan Michel ti fer dan Lasanble Nasyonal Zedi pase.

“Par egzanp Prezidan in abord sa size taks. I byen ki gouvernman pe al revwar son sistenm taks ki pou fer ki bann gro biznes i pey zot taks parey zot devret peye e ki i osi byen ki gouvernman in finalman deside pour administre en sistenm taks ki pli zis e pli fair pour tou bann akter dan biznes, bann ki gro e bann ki pti.

“Me ler nou pe koz taks, sa ki pli enportan ankor se ki gouvernman i devret mazin nou bann dimoun ki pe anmenn en saler de baz kot lakour. Zot, zot anvi ki gouvernman i pran en desizyon konkret e revwar lafason ki i aplik son sistenm income taks dan sa pei,” Msye Pierre in fer resorti.
“Nou pe senpleman dir redwir taks lo saler sa bann dimoun ki zot saler i vreman ba,” i ti eksplike.

Lo size fer biznes Msye Pierre i dir gouvernman in dir ki i pou met plis lanfaz e plis resours pour ogmant loportinite biznes pour bann Seselwa.

“In annan tro bokou lobstak pour en Seselwa met en biznes debout; resours i en problenm, kou elektrisite pe tous plafon, in annan tro bokou birokrasi, in annan tro bokou duplication, Laysennsing in fer pour li, planing in fer pour li e politik in fer pour li. Mon dakor ki in ler pour nou met en fren avek sa sitiasyon,” Msye Pierre in fer resorti.

Lo size drog Msye Pierre i dir ki a en moman kot popilasyon prizon pe kontinyen ogmante akoz bann kondannasyon lye avek drog ek lezot krim asosye avek, Prezidan in swazir pour inyor sa size dan en moman kot i annan en leokri, kot bann manman pe demann sipor, bann zabitan pe demann proteksyon e pei pe demann solisyon.

“Enn fwa pour tou nou oule vwar aksyon,” i ti demande.

“Nou oule vwar bann lazans ki lit kont drog pe ganny plis resours, pe donn plis lantrennman  e pe fer en louvraz pli profesyonnel e pli efikas e nou oule vwar zot pe kit drog andeor nou teritwar.Nou oule vwar bann gro pwason pe ganny konfronte e pe fer fas avek lazistis; nou oule vwar nou sistenm zidisyer pe ganny plis lantrennman dan pas santans e parlao tousala, lepep Seselwa pe demann en lafors lapolis ki disiplinen, ki profesyonnel e ki kapab protez nou kominote avek lafyerte,” Msye Pierre ti fer resorti.

An sa ki konsern nou lendistri lagrikiltir, Msye Pierre i dir sa in preski ganny detrir dan sa pei, sirtou lendistri lelvaz zannimo.

“Nou’n ariv lo sa pwen kot nou’n sorti dernyen dan Lafrik e nou bann fermye zot dan limbo, e sa i en sitiasyon ki tris. Ozordi nou’n desann sitan ba ki ni menm manze zannimo nou pa kapab garanti pour bann fermye ki sonny zannimo, i ti eksplike.

“Lo non bann fermye mon pe demann gouvernman pour vin kler e vin clean avek nou bann fermye e etal stratezi gouvernman lo kwa ki pe al ganny fer pour elev nou standar lo sa nivo ki a permet nou bann fermye annan ase konfyans pour zot rekonmans envestir dan sonny zannimo,” i ti demande.
Msye Pierre ti osi lo non bann fermye demann gouvernman ;

--Si  i kapab e annan okenn plan pour donn sibvansyon?
--Si i kapab e annan okenn plan pour servi STC pour ede rezourd sa bann problenm?
--Si i kapab e annan okenn plan pour ogmant sa levy lo lenportasyon poul avek bi pour fer nou prodwi lokal vin pli konpetitiv?

Lo size lendistri lapes Msye Pierre in eksprim satisfaksyon ek sipor pour nouvo por lapes ki’n ganny konstrir e ki lagreman in sinyen pour en lot.  Me i ti demande ki mannyer nou ekspekte ogmant lakantite pwason pour konsonmasyon en popilasyon ki pe ogmante e anmenmtan satisfer nou lendistri touris kan nou bann peser artizanal zot bezwen kit zot bato anmare akoz napa labwet oubyen ice pour zot al lapes parey in leka tou resaman. I ti demande ki gouvernman i reazir imedyatman lo sa size.

“Nou bezwen en pli gran vizyon ki zis 2 por lapes; nou bezwen plis lenvestisman dan lenfrastriktir e meyer planifikasyon pour elev nou lendistri lapes lo sa nivo kot nou pou kapab zwenn lekspektasyon prensip Lekonomi Ble dirize par Prezidan limenm,” Msye Pierre ti dir.

Ansa ki konsern desizyon pour kennsel proze devlopman lotel Cap Ternay, Msye Pierre in eksprim son sipor e i dir i swete ki sa desizyon i enn ki pa pou sanze.

I dir i annan bokou leson pour nou tire dan sa zafer. In propoze ki Cap Ternay i ganny transformen dan en sant biodiversite, atase avek Liniversite Sesel.

Lo size prodiktivite, Msye Pierre i dir prenan kont realite ozordi,  si nou vreman anvi ki Sesel i grandi ekonomikman, gouvernman i bezwen koz en sel langaz.

“Gouvernman i bezwen ‘walk the talk’, e fer li fasil pour Seselwa ek sekter prive monte e antreprann zot biznes; ‘Ease of doing business’ i bezwen vreman ganny revizite e amelyore; Minister Lanplwa  ek Devlopman Resours Imen i bezwen reviz son bann polisi vizavi GOP e fer li pli fasil pour en biznes ganny travayer etranze ler napa Seselwa, ler i annan sa merit e ler sa i en nesesite pour sa biznes kapab grandi e pour sa biznes kapab reste debout. Nou pa pe rod sa bann dimoun pour donn zot sitwayennte, non, nou pe senpleman anploy zot pour zot servis,” Msye Pierre ti dir.

“Anplis, annou retir tou birokrasi, tou bann red tapes e tou politik kot i egziste dan nou sekter piblik e annou avoue pour nou donn lepep Seselwa ‘the best public sector’ dan lafrik. Sesel nou kapab fer li,” i ti azoute.

Gouvernman i bezwen reviz profondman son sistenm welfer e fer sir ki lasistans sosyal i ganny donnen zis pour bann dimoun ki dan bezwen e in ler pour nou vin fran e dir ek Seselwa ki nou bezwen travay pour nou ganny nou dipen.

Anliny ek sa size travay e prodiktivite, Msye Pierre i dir in analiz desizyon gouvernman pour donn 5 zour konze paternite bann papa ki rekonnet zot zanfan.

I dir sa propozisyon i gou tande me i ti demande si nou’n vreman pran en pti moman letan pour nou seryezman analiz son lenpak lo prodiktivite dan pei.

I ti eksplike ki dan en lannen anviron 1500 zanfan i ne, 1500 manman i pran konze 3 mwan, me ler nou pou  donn 1500 papa senk zour konze, la nou pe koz en total 7500 zour konze ki fer plis ki 20 lannen prodiktivite.

Lo size lendistri tourizm Prezidan in dir nou ki bann gran lotel ki pou bann etranze in anmenn plizyer benefis ek piblisite pour Sesel.
Me sa ki Prezidan pa’n dir se ki lefe ki sa bann lotel i pour bann etranze, Sesel pa pe ganny sa kantite benefis ki nou ti kapab  gannyen  si sa bann lotel ti pou bann Seselwa.

“Rezon pour sa i ki nou annan en Seychelles Revenue Commission (SRC) ki inefikas e ki pa kapab garanti ki bann lalwa ki gouvern bann tranzaksyon finansyel bann lotel, ki spesifye ki bann tranzaksyon i devret ganny fer an roupi e donk pas atraver nou sistenm banker isi Sesel, i ganny respekte,” Msye Pierre ti deklare.

I ti dir sa i fer ki en kantite larzan ki ganny zenere atraver nou lendistri touris pa pe tous later Sesel.

“Prezidan in demann Seselwa pour reklanm nou Lendistri; me ki mannyer Seselwa i kapab reklanm son lendistri ler gouvernman limenm pa pe met ban sit potansyel pour devlopman touristik dan lanmen bann Seselwa? kot bann Seselwa a kapab devlop bann vilaz touristik kot i ava annan bann pti lotel, guest houses, restoran ki ava Seychellois owned e ki a donn bann touris sa vre sarm kreol. Ki mannyer nou pou fer sa kan se bann etranze ki ganny favorize lo bann Seselwa?  Ki mannyer Seselwa i kapab reklanm son lendistri ler ou annan en Lotorite Plan ki souvannfwa pa fasilit e pa ed nou bann prop ser ek frer Seselwa dan bann tel demars?” Msye Pierre ti demande.

Lo size ledikasyon, Msye Pierre i dir PDM pe propoze ki nou sistenm ledikasyon i vin enn ki pli efikas e ki kapab compete avek lekol prive osi byen ki enn ki enspir lazenes Seselwa pour vin bann entreprener.

“Akoz dan PDM nou pa kwar dan en sistenm ki ankouraz en kiltir entrepreneurship parmi zis bann fanmir elit ki annan larzan dan sosyete.
“Prezidan Michel in dir nou ki ozordi Sesel i en pei ki inifye e ki nou an plenn progre me zanmen dan nou listwar resan nou pei in sitan divize e polarize politikman parey i ete ozordi.

“Zanmen dan listwar resan nou pei sa disparite ant sa ki ris ek sa ki pov in vin sitan evidan parey i leka ozordi; zanmen dan listwar resan nou pei nou’n vwar bann zenn ki’n perdi lespwar dan lavenir kot nou vwar sitan zot pe vir ver lalkol, drog ek prostitisyon; zanmen dan listwar resan nou pei nou’n vwar nou bann biznesmenn sitan fristre ek kalite servis ki gouvernman i ofer e avek sa kantite birokrasi ek red tapes dan gouvernman; zanmen dan nou listwar resan nou’n vwar sitan kantite sitwayen Seselwa lo nou sistenm welfare parey i leka ozordi e zanmen dan listwar resan nou pei nou’n vwar nou sitwayen sitan annwiye par sa size drog, par sa vag krim, par sa kantite vol ki pe ravaz nou pei e annwiye par en lafors lapolis sitan inefikas, ki fer ki nou pep i viv dan lafreyer ek lensertitid dan zot prop kominote, parey i leka ozordi,” Msye Pierre ti fer resorti.  

 

 

 

 

» Back to Archive