Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -National Assembly

Lasanble i aprouv bidze 2016 |26 December 2015

Lasanble Nasyonal ti Zedi aprouv bidze 2016. Laprouvasyon ti swiv repons lider lopozisyon ek lider zafer gouvernman dan Lasanble e osi lentervansyon par serten manm.

Avan ki Lasanble ti pran en vot lo bidze, Minis pour Finans, Komers  ek Lekonomi Ble Jean-Paul Adam ki ti’n prezant sa bidze Merkredi, ti aport serten leklersisman ki ti’n sorti pandan deba.

Apre ki i ti’n remersye bann manm pour zot kontribisyon, i ti dir ki i ankourazan ki zot pe travay le 24 Desanm pour benefis lepep Seselwa.

I ti pran not demann lider lopozisyon David Pierre pour ganny plis letan pour prepar repons bidze, an azoutan ki zot a ganny plis letan alavenir.

I ti azoute ki i ti kanmenm enportan pour adopte sa kad ki pou gid nou dan sa premye 100 zour apre reeleksyon Prezidan Michel.

I ti osi dakor avek manm elekte pour Cascade, Charles Decommarmond, ki ti dir i devret annan plis konsiltasyon.

Minis Adam ti azoute ki se sa lapros ki son minister in pran dan preparasyon bidze 2016.

Minis Adam ti ankor en fwa soulinyen ki bi gouvernman atraver sa bidze ki i dir i pour tou dimoun, se pour met plis larzan dan pos Seselwa, ogmant rezilyans ek kalite lavi Seselwa e adres bann bezwen ki Prezidan Michel in promet pour sa premye 100 zour.

I ti dir ki dan sa premye 100 zour, gouvernman pou fer en lodit ki a kapab redwir birokrasi e amelyor lefikasite dan servis piblik.

I ti azoute ki bidze i fer bokou konsiderasyon pour siport bann ki pli vilnerab dan sosyete, par egzanp atraver logmantasyon saler.

An se ki konsern trezyenm mwan saler, i ti dir ki gouvernman i deza an negosiasyon avek sekter prive pour ki i enplimant sa li osi.

I ti azoute ki serten lorganizasyon dan sekter prive i osi deza annan serten skim ki rekonpans travayer alafen lannen, me i bezwen ki i annan sa kad, ki a kapab vin posib menm atraver en lalwa.

Minis responsab pour finans ti fer remarke ki en trezyenm mwan saler i deza reprezant 97 milyon roupi ki en kantite larzan, me ki gouvernman pou vwar ki mannyer pour amelyor li ofir e anmezir ki i ganny enplimante.

In eksplike ki baze lo zot performans, serten lorganizasyon parey STC (Seychelles Trading Company) pe menm deza pey en katorzyenm mwan saler.

«Napa en gouvernman o monn ki pou kapab ofer en logmantasyon saler sak lannen. Si i annan ki pe dir ki sa i posib sa i en bat latet,» Minis Adam ti dir, an azoutan ki «nou bezwen fer sa dan en fason sistematik pour asire ki standar lavi i ogmante».

«Tou logmantasyon ki gouvernman i fer i depan lo performans ekonomik e donk gouvernman i bezwen toultan fer ladaptasyon kot i neseser,» i ti azoute.

I ti osi presize ki menm si pa kapab annan en logmantasyon saler sak lannen, bann lezot mezir ki gouvernman i pran i konplemant sa.

I ti azoute ki gouvernman pou kontinyen amelyor bann skim pansyon, enkli pour bann orfelen ek dimoun avek dezabilite.

I ti osi eksplike ki alawenns pour zanfan lekol prive ki pe fer A-Levels i en sipor ki tous bann dimoun ki laplipar ditan mazer, ki bezwen en serten lendepandans avek zot paran e ki’n deza antre dan bann striktir gouvernmantal. Sa i enkli posibilite pour fer laplikasyon pour en labours iniversiter. I ti dir ki sa progranm ki konsern apepre zis en santenn etidyan an se moman pa pou kout en kantite larzan, e ki i osi antre dan kad sipor pour lazenes. Dan sa menm konteks, minis ti presize ki bann etidyan SITE (Seychelles Institute of Teacher Education) pou osi ganny en alawenns e ki pou atir plis lenvestisman dan spor, gouvernman i kapab revwar son polisi lo piblisite pour lalkol.

A kritik Onorab Decommarmond ki ti dir ki i annan en tro gro bidze pour ladefans, Minis Adam ti reponn ki zis nouvo gratite pour bann ansyen solda i deza reprezant 16% bidze ladefans. I ti anmenmtan donn lasirans ki i annan provizyon dan bidze pour amelyor kalite ledikasyon ek lasante.

Lo konsern ki lakor lapes avek Linyon Eropeen pa neseserman benefisye Sesel, i ti ensiste ki «sak fwa ki nou’n siny en lakor nou’n ganny en pli bon dil» e ki «nou lagreman lo ton i annan plis valer ki tou lakor ki Linyon Eropeen i annan». Me i ti konklir ki sa pa vedir ki nou devret satisfe e nou devret okontrer donn plis Seselwa fasilite pour envestir.

Minis ti osi pran not bann lezot propozisyon parey ki kontener bann enportater Praslinois i ganny ouver lo Praslin menm, e ki apard progranm ek fasilite, dimoun i ganny akse avek servis ki ganny delivre vitman. Sa i enkli akse avek loan.

Msye Adam ti eksplike ki i annan presyon lo gouvernman akoz sekter prive ek labank komersyal pa pe zwe zot rol. Par egzanp, i ti dir ki selman gouvernman ki annan en progranm lozman konpreansiv. I ti kanmenm dir ki sa sitiasyon pou amelyore avek bann partenarya piblik prive.

«Sa i bezwen arete, e sa i deza asire par sa bidze,» i ti asire.

Minis Adam ti azoute ki gouvernman i osi bezwen pli byen definir bezwen ou menm lobligasyon, pour bann labank komersyal met plis larzan a dispozisyon bann pti biznes.

I ti osi dir ki fodre bann antreprener i ganny plis sipor labank ek gouvernman pour fer zot proze vin ‘bankap’, setadir ki zot reponn a kriter pour finansman. I ti azoute ki akse a kredi pour fer biznes pa depan lo krwayans politik ou relizye, akoz tou kalite dimoun pe aprezan fer biznes. Problem i sirtou avek prosedir, akse ek servis ou lezot difikilte striktirel, i ti presize.

«Letan nou krwar ki i annan diskriminasyon, nou devret koz lo la. Me nou pa devret zis servi sa label viktim pour kasyet problenm,» i ti dir, an donnan lasirans ki sa bidze i fer provizyon pour adres sa bann problenm.

Lo sizesyon pour diminyen bann konsesyon ki bann akter dan lendistri tourizm i gannyen, Minis pour Finans, Komers ek Lekonomi Ble ti sepandan eksplike ki lefet ki to Ero in bese, in difisil pour revwar sa bann konsesyon, pour pa met bann akter anba presyon e dan difikilte.

«I enportan pour balans sa bann konsesyon me i osi enportan pour pa met en lot fardo lo sa sekter an ogmantan lakantite taks ki zot pe peye,» i ti dir. I ti kanmenm azoute ki gouvernman pe osi kontinyen travay pour ogmant kapasite SRC (Seychelles Revenue Commission).

Minis Adam ti konklir an dizan ki bidze in deza konmans ganny enplimante. Bidze ki i dir i fer provizyon pour en lapros rezyonal dan lalit kont drog e en meyer sistenm reabilitasyon pour bann viktim drog atraver lekol, prizon ek sistenm zidisyer.

 

 

 

 

 

» Back to Archive