Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -National Assembly

Bann lider i donn zot larepons lo bidze |26 December 2015

Avan ki bann manm Lasanble Nasyonal (MNA) ti aprouv bidze 2016 Zedi, lider lopozisyon David Pierre ek lider zafer gouvernman Marie-Antoinette Rose ti donn zot larepons lo diskour bidze ki Minis pour Finans, Komers ek Lekonomi Ble Jean- Paul Adam ti’n prezante Merkredi.

 

Lider lopozisyon, Onorab David Pierre

Msye Pierre ti konmans par fer resorti ki i domaz ki bann manm parlman in ganny mwens ki 24er pour reponn a pli gro bidze dan listwar Sesel, bidze ki reprezant 6.564 bilyon roupi.

I ti kontinyen par dir ki fodre pa ki i reste “business as usual” dan bann departman gouvernman, akoz lepep Seselwa pe esper en meyer servis san diskriminasyon e san politik. In demande ki gouvernman i transform son lekor pour travay pour benefis tou Seselwa, e in demann gouvernman pour fer le neseser pour ki lapovrete pa ogmante e ki lekar ant sa ki ris ek sa ki pov i diminyen.

Msye Pierre ti eksprim son lapresiasyon ki taks progresif pou enplimante aparti Zilyet lannen prosenn e ki travayer ki ganny mwens ki 10,000 roupi par mwan pa pou pey taks lo saler. I ti sepandan demande ki gouvernman i revwar saler de baz e etabli striktir kler ki permet travayer konn tou bann posibilite ki egziste pour zot e osi permet zot defann zot lekor kont malis ek diskriminasyon.

I ti osi demande ki travayer etranze i ganny rekrite zis dan sitiasyon kot napa en Seselwa ki kapab fer sa travay e ensiste ki sak travayer etranze i devret annan en understudy Seselwa ki kapab evantyelman pran son plas.

I ti osi ensiste ki en Seselwa ki fer menm louvraz ki en etranze i devret ganny menm lapey.

«Priorite i devret pour Seselwa,» Msye Pierre ti dir.

Sef lopozisyon dan Lasanble ti osi demande ki gouvernman i pran mezir pour stimil lekonomi e kre plis lanplwa, an azoutan ki kapasite sekter prive pa pe ganny eksplwate o maksimonm e bann lotorite pe met bann baryer ki anpes sa.

«Nou bezwen en lekonomi ki ganny dirize e kontrole par Seselwa,» i ti ensiste.

I ti azoute ki SRC (Seychelles Revenue Commission) i devret kolekte plis reveni ki kre larises pour Seselwa, olye al pour etranze, e ki gouvernman i devret met an plas sistenm pour evite ki bann gran lakonpannyen i evit taks ki zot devret pey Seselwa.

I ti donn legzanp sekter tourizm, kot i dir reveni pa reflekte aktivite dan sa sekter, akoz i annan tro bokou konsesyon e bann lazans enternasyonal i ganny plis loportinite biznes ki bann lokal.

«Nou bezwen revwar bann lalwa relevan ki permet sa bann konsesyon,» i ti dir, e ti demann STB (Seychelles Tourism Board) pour osi fer en odit lo sa size.

I ti azoute ki SRC i bezwen osi ganny plis resours e devlop plis kapasite pour li vin pli efikas e ranmas plis larzan ki a distribye dan welfer e byennet tou Seselwa.

Dan sekter lapes, lider lopozisyon ti demann Minis Finans si Seselwa pe ganny pli bon dil an term lagreman lapes ki Sesel in sinyen avek Linyon Eropeen e si Seselwa pa kapab pli byen benefisye avek sa bann lagreman, olye ozordi kot i dir Linyon Eropeen pe pli byen benefisye.

«In ler pour ekout lavwa bann doker e rekonpans zot dan fason apropriye pour travay ki zot pe fer,» i ti dir, an azoutan ki i devret annan plis partenarya piblik prive dan lendistri lapes.

Lo kote proteksyon lanvironnman, i ti dir fodre enport bann lekipman ki servi mwens kouran, pour ki nou servi mwens dyezel pour zener elektrisite, ogmant lakantite deviz, e redwir lapovrete.

Msye Pierre ti dir ki i siport desizyon gouvernman lo kreasyon en Komisyon Anti Koripsyon, me fodre ki sa komisyon i vreman endepandan e fer marse par Seselwa endepandan olye politisyen.

I ti azoute ki gouvernman i devret siny bann konvansyon enternasyonal kont koripsyon e ki lalwa kont koripsyon i devret en lalwa ki morde, e ki tou dimoun i devret respekte lalwa.

Parey sa Komisyon Anti Koripsyon, in demande ki i annan en Procurement Oversight Unit e en Tender Board ki efikas e kot bann travayer i ganny byen formen.

In azoute ki i devret annan lalwa ki pini bann dimoun ki mal depans larzan gouvernman e evit gaspiyaz dan gouvernman.

Dan sa konteks, lider lopozisyon ti dir ki trwa lantrepriz piblik pa’n soumet bidze e ladan de pa’n soumet zot rapor pour 2014 avek Lasanble Nasyonal. I ti donk rekonmande ki lalwa dan domenn lamenazman larzan piblik i ganny reamenaze pour anmenn plis efikasite.

Dan son remark avan ki bann manm ti vot lo bidze, Minis Adam ti nonm sa trwa lorganizasyon konman Lotorite Por, Lotorite Laviasyon Sivil ek l’Union Estate.

Onorab Pierre ti osi konplent ki Lasanble pa ankor ganny akse avek rapor Oditer Zeneral pour 2014. An konsekans, i ti demande «ki mannyer nou kapab fer en deba lo bidze 2016?» I ti ensiste ki fodre lit kont medyokrite e ki lepep in anvoy en mesaz kler dan sa sans dan dernyen eleksyon.

«Fodre arete avek latitid parti inik,» i ti dir.

An se ki konsern trezyenm mwan saler, i ti fer remarke ki travayer sekter prive pa devret ganny kit ater, akoz sekter prive ki moter lekonomi e travayer sekter prive i osi devret ganny rekonpanse.

I ti eksprim satisfaksyon ki serten lenzistis in ganny korize par sa bidze, par egzanp peyman gratite pour bann ansyen solda ki i kanmenm dir gouvernman i devret finalize.

I azoute ki gouvernman i devret redres menm lenzistis dan lezot lorganizasyon.

I’n osi demande ki sistenm peyman gratite dan sistenm piblik i ganny revize pour anmenn konformite ek ekitabilite partou.

I ti osi demann Minis Adam pour eksplike akoz logmantasyon dan serten benefis parey pour bann orfelen ek dimoun avek dezabilite i zis 50 roupi, e ki sa pa anmenn gran diferans dan lavi sa bann dimoun.

Lo kote lasante, lider lopozisyon ti sizere ki en pasyan ki’n ganny preskri en latizann avek en dokter prive i kapab ganny sa latizann dan en farmasi piblik.

 

Lider zafer gouvernman, Onorab Marie-Antoinette Rose

Lider zafer gouvernman Marie-Antoinette Rose ti lo son kote dekri bidze 2016 konman en bidze ki pou tras larout ekonomik ver bann promes eleksyon, pour siport fonksyonnman gouvernman e pour amelyor lavi tou Seselwa malgre kouler ki i siporte. Sa bann kouler ki i dir i reini nou odela politik partizan e ki pou fer Seselwa progrese.

Onorab Rose ti fer rapel ki nou annan bokou leson pour aprann atraver dernyen eleksyon, ki lepep i annan pli gran lekspektasyon e ki sa i demann plis travay e responsabilite.

I ti dir ki gouvernman i pare pour fer fas avek sa bann defi avek en bidze byen kalkile. Sa i enkli adres bann problenm parey drog ek bann fanmir ki pa kapab fer de bout zwenn, me osi lespwar pour etidye, travay plis, annan en meyer sistenm lasante, ledikasyon, lozman desan, plis sipor pour bann ki pli vilnerab parey dan  logmantasyon pansyon sekirite sosyal, trezyenm mwan saler pour tou travayer servis piblik e abolisyon taks pour saler par anba 10,000 roupi. Lider biznes gouvernman ti dakor avek son koleg lider lopozisyon ki lasistans pour orfelen ek dimoun avek dezabilite i devret ogmant par plis ki 50 roupi.

I ti dir ki non selman i annan plis larzan dan bidze, me azoute a sa i redwir pri lavi e kre lanplwa. Gouvernman i ti azoute, in adres sa atraver skim ‘Mon premye lanplwa’, tret travayer Seselwa parey travayer etranze, kre plis fasilite pour lozman an se ki konsern konstriksyon ek reparasyon lakaz e osi meyer fasilite repeyman atraver subsidy gouvernman.  Avek sa i dir, in azout fasilite pour klas mwayenn e bann pti biznes, fer revi dan biznes taks, ofer plis kredi atraver DBS (Development Bank of Seychelles) e SBFA (Small Business Financial Authority) e meyer enteraksyon avek sekter prive.

Manmzel Rose ti fer rapel ki Prezidan Michel in dir ki fodre annan plis biznes par Seselwa e pour Seselwa an presizan ki «pti biznes se sekter lekonomi ki pli enportan».

I ti dir ki bidze i fer provizyon pour pti biznes ganny finansman avek labank komersyal e pour klas mwayenn kapab fer zot prop lakaz. Me i domaz i ti azoute, ki bann labank komersyal pa pe sifizamen zwe zot rol.

An se ki konsern pri lavi, i ti fer remarke ki nou pei in fini antre dan en lekonomi marse lib e ki an konsekans, gouvernman pa kapab fer gran keksoz pour fer desann pri komodite dan laboutik. Se pour sela i ti dir ki gouvernman i gard STC (Seychelles Trading Company) pour fer sir ki pri marsandiz i reste abordab.

I ti osi fer rapel ki pri bis i ankor 5 roupi, e ki napa taks lo transportasyon marsandiz ant Mahé ek Praslin ek La Digue.

I ti azoute ki lasante ek ledikasyon pou osi vin meyer atraver en bidze plis ki 500 milyon roupi pour sakenn sa de sekter. Menm si nou pep i an bonn sante e edike i ti dir, reform i neseser pour reponn a legzizans Seselwa. Alor ki privatizasyon bann servis ki pa esansyel i en opsyon pour ofer plis swa lokalman pour Seselwa, i ti ensiste ki fodre amelyor lasante de baz dan bann distrik.

Onorab Rose ti kanmenm fer remarke ki stil lavi Seselwa pou bezwen sanze e ki gouvernman pe ed sa par par egzanp retir taks valer azoute (VAT) lo bisiklet e lo bann prodwi nitritif.

Pli gro defi i ti ensiste se problenm sosyal koze par fleo drog. I ti dir ki parey dan ka piratri, tou dimoun i devret kontribye pour rezourd sa problenm avek bann progranm apropriye e ki napa plas pour politik dan sa batay. I ti azoute ki fodre revwar lalwa pour pa zis anvoy dimoun dan prizon, me kre en prizon ek lakour zivenil e osi lakour lafanmir parey Lasanble in vot en mosyon dan sa sans.

Dirizan zafer gouvernman in ensiste ki reform dan servis piblik i devret osi tous lapolis ek zidisyer. Lasanble i osi devret reform li e aranz li e bann manm i devret vin pli pre avek piblik e asiste piblik plis.

I ti deklare ki Lasanble pou asire ki gouvernman i bouz vit lo bann enplimantasyon e pour fer sir ki gouvernman i delivre.

Manmzel Rose ti konklir ki Parti Lepep i annan en plan konkret pour sa pei e ki sa parti in konmans delivre promes son 100 premye zour o pouvwar.  

In dir ki tou dimoun i devret vwar li dan sa bidze e ki servis i devret ariv kot zot tou. In alor envit tou Seselwa dan sa demars pour reform pei.

«Sa defi ki devan nou i defi lavi,» in dir,  avan azoute ki «nou pei i bezwen tou son zanfan, e donk met divizyon politik dekote pour ki nou zanfan i kontinyen zouir e nou vyeyar kontinyen rezouir».

 

 

 

 

» Back to Archive