Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -National Assembly

Lasanble i aprouv bidze Minister Labita, Lenfrastriktir ek Transpor lo Later |30 December 2016

Lasanble Nasyonal ti Merkredi aprouv en bidze total R506.29 milyon pour Minister Labita, Lenfrastriktir ek Transpor lo Later.

Dan sa bidze, R304.83 milyon in al pour Departman Labita ek Departman Lenfrastriktir, R14.66 milyon pour Lotorite Plan e R186.8 milyon pour Lazans Transpor lo Later.

Minis pour Labita, Lenfrastriktir ek Transpor lo Later Charles Bastienne in dir ki apard lezot depans ek proze, sa bidze pou kapab delivre 300 lakaz lannen prosenn. Sa i dan sa lalis apepre 4000 dimoun ki pe rod lakaz.

Deba lo sa bidze ti sirtou konsantre lo alokasyon lakaz, kot laplipar manm lasanble ki ti prezan ti oule ganny lenformasyon lo sitiasyon lakaz dan zot distrik.

Parmi lezot lenformasyon, zot ti aprann ki gouvernman pou dezorme met en sistenm drenaz santralize kot bann nouvo proze lozman, ki en ‘bed sitter’ pou vin zis en lozman tranzitwar e ki redevlopman Corgat Estate pou terminen avan 10-an.

Minis Bastienne ti osi azoute ki gouvernman pe travay lo en plan konpreansif lo alokasyon later. I ti dir ki anba sa plan, later i devret donn dapre bezwen e non pa dapre kapasite finansyel en dimoun e ki gouvernman i devret annan son stok later olye les kliyan swazir en bout later.

Lo propozisyon lider lopozisyon Wavel Ramkalawan pour pran larzan ki’n ganny propoze pour konstriksyon biro pour bann manm lasanble dan bann distrik e met dan konstriksyon lakaz, minis ti reponn ki menm si i ti napa problenm pour trouv plis larzan pour konstriksyon lakaz, fodre anmenmtan asire ki pei i kapab soutenir sa kantite konstriksyon.

Bann manm lasanble ti osi propoze ki gouvernman i aste e devlop bann later zeritye, retir lalwa ki anpes konstriksyon par lao kontour 50 met lo Praslin e La Digue, ki lalwa plan i osi aplik pour bann zil elwannye, ki later pa vann pour R1 e pour demolir bann konstriksyon ki pa’n fini e ki’n abandonnen.

Manm elekte pour Anse Etoile Ahmed Afif ti osi demann gouvernman pour pa antre dan bann kontra kot i pe perdi en kantite larzan, parey pour Independence House Annex kot lokasyon i tro bokou.

Lo konsern ki en reveni R2.5 milyon pa reflekte lakantite grabo ki gouvernman i vann lo later konble, Minis Bastienne ti osi azoute ki son minister pe fer zefor pour rekiper larzan ki endividi ek lorganizasyon i dwa Minister Labita depi 2008.

Lo plan pour azout en morso avek konblaz Ile Aurore ek Providence, lider biznes gouvernman Charles Decommarmond ti demann en lenvestigasyon lo akoz en kontra pour lakonpannyen Jan de Nul fer en letid pour sa proze pa’n ganny tender e pan’n ganny laprouvasyon Kabinet, e akoz en vot pour pey sa lakonpannyen an ka i pa ganny sa kontra pa dan bidze.

Onorab Afif, ki en reprezantan sa lakonpannyen, ti eksplike ki i ti vin en konsiltan apre ki i ti’n demisyonnen konman sekreter prensipal pour Finans an 2012.

«Bann zafer konblaz in toultan en problenm e nou bezwen get en kou ladan,» Onorab Decommarmond ti dir.

Manm proporsyonnel Parti Lepep Simon Gill ti siport li e demande pour vwar si napa en lakonpannyen ki pli konpetitif ki Jan de Nul. Minis in promet latransparans atraver en prosedir ‘tender’. PS Finans in osi dakor pour revwar prosedir e vwar si i annan okenn lalwa ki pa’n ganny respekte e retourn devan Kabinet si neseser.

Konman nouvo proze semen an 2016,  Minis Bastienne in anons konstriksyon en semen ki pou konnekte ansyen Zarden Zanfan a Vye Por an pasan par ‘Yacht Club’ ek ‘Marine Charter’, enn ant Mont Fleuri ek Laveni Bois de Rose, en ron pwen erport e posibilite plitar pour en trwazyenm koulwar Pointe Larue ki pou konnekte avek Ile Soleil e en trwazyenm koulwar lo Lari Francis Rachel.

En semen ant Bel Ombre ek Cap Ternay i osi en proze ki pe ganny konsidere.

 

 

 

 

» Back to Archive