Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -National Assembly

Lasanble i aprouv de nouvo minis madanm |05 July 2017

Madanm Charlette (a gos) ek Madanm Télémaque pandan zot enteraksyon avek manm Lasanble yer

 

Lasanble Nasyonal in aprouv de nouvo minis madanm dan zot sesyon yer.

Sa de madanm se Myriam, Giovanna Télémaque, ki ti pe okip plas sekreter prensipal dan Devvpartman Limigrasyon ek Leta Sivil, ek Pamela, Clorida Charlette, ki ti osi en sekreter prensipal dan Departman Lantrepenarya ek Linovasyon Biznes dan Minister Lanplwa, Devlopman Lantreprenarya ek Linovasyon Biznes.

Zot ti ganny nominen konman minis par Prezidan Larepiblik Danny Faure Vandredi pase e se Lider Zafer Gouvernman Charles de Commarmond ki ti loter mosyon kot i ti demann manm lasanble pour aprouv sa de nominasyon.

Me avan laprouvasyon, bann manm ti enterakte avek sa de madanm pour ganny enpe plis leklersisman ek klarifikasyon lo zot potansyel ek plan ki zot annan konman minis.

Madanm Télémaque i annan 57-an, i reste Forêt Noire e i sorti dan en gran fanmir 9 zanfan. Son manman ti en ners, son papa ti en dimoun ki pa vwar kler. I’n marye avek Achille Télémaque. Zot annan 2 zanfan e 2 pti zanfan osi. I en Katolik Romen. In etidye depi P1 ziska form 5 kot ansyen Regina Mundi Convent ki ti kot Minister Ledikasyon ek Resours Imen i ete konmela. I ti fini lekol an Desanm 1977 e ti konmans travay imigrasyon le 10 Avril 1978, en landrwa kot i ankor pe travay menm si in ganny plizyer promosyon. E swivan remaniman ministeryel lannen pase anba direksyon Prezidan Danny Faure, Madanm Télémaque ti ganny apwente sekreter prensipal limigrasyon ek leta sivil.

Letan i ti koz lo son bann akonplisman pandan son pti letan ki in sekreter prensipal, Madanm Télémaque ti dir ki in kapab anmenn plis konfor pour son bann travayer e fason pour ranforsi travay limigrasyon sirtou dan domenn GOP ki demann en revizyon.

«Tou mon travay in baze lo sa ki lalwa i dir. Mon’n travay dapre lalwa e kriter ki demande dan domenn spesifik,» Madanm Télémaque ti dir.

Lo son plan konman en minis e lo travay ki i anvizaze fer, Madanm Télémaque ti dir ki i en dimoun tre efikas, straight forward, deservi nenport ki dimoun pe enport zot apartenans politik.

I krwar ki i kapab travay dan nenport minister me apre ki in ganny tou data lo fason son minister ti pe fonksyonnen avan.

Madanm Télémaque ti osi rekonnet ki son lavi pou sanz enpe konman en minis akoz i pou dan lizye piblik. Alor i annan en fason fer ki i ti dir i’n pare pour sa apre ki son fanmir osi in dakor. Dan son fonksyon konman minis i pou osi met target e fer evaliasyon detanzantan pour fer sir ki zot ganny delivre.

I ti osi dir i pare pour fer sa sanzman ki neseser dan sitiasyon aktyel pei e osi pare pour reponn okenn klarifikasyon ki manm Lasanble i bezwen ler i vin devan sa lenstitisyon pour reponn kestyon.

An sa ki konsern Madanm Charlette, li i’n annan en long karyer dan labank ek tourizm. E tou dernyenman i ti sekreter prensipal dan Departman Devlopman Entreprenarya ek Linovasyon Biznes.

Madanm Charlette, ne Leste, i annan en ser e i sorti Anse Aux Pins. I ti lekol ziska P9 apre Politeknik. I annan en degre liniversite dan marketing ek letid sosyolozi. Son dernyen pos avan sa enn konman sekreter prensipal ti avek labank Barclays dan seksyon offshore.

Lo son plan konman minis, Madanm Charlette i dir i en dimoun ouver, aprosab e en team player. Son priorite se fer en post mortem lo sa minister ki i pou ansarz pour kapab konnen ki priorite. I panse fer training pour staf e met lanfaz lo service delivery me ki li i lead by example.

«Mon stil leadership se tret dimoun konman en endividi, konsilte avek zot kot fodre, diriz zot kot fodre, travay pour met motivasyon dan zot, devlop zot skill e osi vwar fason pour retenir travayer kalifye,» Madanm Charlette ti dir.

«Ler ou ganny nominen konman en minis ou bezwen pare,» Madanm Charlette ti azoute.

Madanm Télémaque ek Madanm Charlette pou pret serman konman minis Vandredi 9er bomaten State House e sa seremoni pou swiv par en sesyon spesyal Konsey Minis kot bann diferan fonksyon pou ganny partaze.

 

 

 

 

» Back to Archive