Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -Festival Kreol

Louvertir ofisyel 32enm Festival Kreol |21 October 2017

‘Malgre nou diferans  nou kapab viv ansanm’

 

«Annou koz avek en sel lavwa pour ki lemonn a tann nou. An depi nou diferans etnik, larelizyon ek lezot diferans nou kapab viv ansanm.»

Sa ti mesaz ki Minis pour Lazenes, Kiltir ek Spor Mitcy Larue, ki osi tyermenn komite Festival Kreol, ti fer resorti a lokazyon louvertir ofisyel 32enm Festival Kreol ki ti fer yer swar dan Kapital Lemonn Kreolofonn Victoria.

Seselwa ti rasanble an nonm konman en gran fanmiy kreol pour vin selebre nou lidantite dan car park Sant Konferans Enternasyonal (ICCS) ansanm avek Prezidan Larepiblik Danny Faure, Vis-Prezidan Vincent Meriton, Spiker Lasanble Nasyonal Patrick Pillay, Minis Dezinyen Macsuzy Mondon, Prezidan Konsey Rezyonal Larenyon Didier Robert, bann manm Lasanble Nasyonal e o zofisye dan gouvernman.

Seremoni louvertir ti en pti spektak byen senp avek en manifestasyon kiltirel ki ti evok lemosyon ki fer nou mazinen ki i annan bokou rezon pour nou fyer nou Kreolite.

Ti enkli bann performans par Sandra avek sanson ‘Nou lidantite’, en ladans par group Ton Pa ki ti en fizyon lanmizik tradisyonnel avek ladans Hip Hop modern, swivi par en performans sorti kot Swagg Tunes, sanson ‘Mon anvi selebre’ par Aaron ek Antoinette e menm en montaz nostalzi enterprete par Raymond Clarisse parmi lezot ankor.

Seremoni louvertir ti termin avek en sekans moutya par latroup nasyonal, me lannwit par ti termin la vi ki bann dimoun ti kapab vizit Vilaz Kreol ki sitiye lanmenm dan car park.

Pandan son diskour, Minis Larue ti dir ki sa 32enm Festival Kreol i laprev perseverans ek determinasyon en pep fyer son lidantite pour asire ki konman en nasyon Kreol tou le lannen Festival Kreol i reste sa aktivite mazer lo kalandriye aktivite kiltirel Sesel.

«Fyer Nou Lidantite i sa deviz ki’n toultan enn bann konviksyon ki bann arsitek nou nasyon in ensiste lo la pandan nou la lit pour vin en pep lib e endepandan, e ozordi plis ki zanmen, Sesel i bezwen tou son zanfan pour donn en koudmen pour prezerv, e asire ki konman bann sitwayen Seselwa, nou pa les perdi sa ki presye pour nou e sa se nou kiltir Kreol ki nanm nou nasyon,» i ti dir.

Minis ti azoute ki i enportan pour nou entansifye nou zefor dan devlopman ek prezervasyon nou leritaz kiltirel.

«Departman Kiltir i an se moman pe travay lo son nouvo polisi ek stratezi pour asire ki kiltir i azour avek legzizans nasyonal e enternasyonal. 

Nou pe travay lo en progranm avek nou bann partener e minister pour anmenn kiltir lo nivo kominoter akoz kiltir i enn bann moter prensipal ki kapab kontribye pour rezourd bokou bann defi sosyal e ekonomik ki lemonn pe fer fas avek ozordi e tou dimoun i devret angaz li dan sa prosesis,» i ti dir.

I ti osi fer resorti bann lenvestisman ki gouvernman pe fer pour promouvwar kiltir, lar ek lartizana lokal tel ki redevlopman Domaine de Val des Près ensi byen ki louvertir en nouvo mize listwar nasyonal boner lannen prosen.

I ti osi swet labyenveni Msye Robert e tou bann zanmi Kreol ki’n travers lanmer pour fer en pelerinaz Kreol pour fet ek nou e selebre en lidantite komen.

I ti osi remersye tou bann ki’n ede fer sa festival en sikse.

Nou prezant zot en seri portre tire par fotografer Mervyn Marie pandan seremoni louvertir yer.

 

 

 

» Back to Archive