Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -National Assembly

‘Mezir ek loportinite ki Prezidan in anonse i vreman ankourazan, me i bezwen ganny akonpannyen par aksyon reel’ |10 March 2018

Sa bann mezir ek loportinite ki Prezidan Danny Faure in anonse dan son ladres lo Leta Lanasyon i vreman ankourazan, me tousala i bezwen ganny akonpannyen par aksyon reel par masin gouvernman ek bann lezot lenstans dan pei e par responsabilite tou dimoun, lider zafer gouvernman dan Lasanble Nasyonal Msye Charles de Commarmond in dir.

“Fodre i annan en lanvi e en devouman nasyonal pour fer sa bann keksoz arive. Fodre nou al menm lavites avek nou Prezidan,” Msye de Commarmond ti dir yer letan i ti pe donn son reaksyon lo sa ladres lo Leta Lanasyon ki Prezidan Faure ti fer Mardi.

“Nou klasifikasyon konman en High Income Country par Labank Mondyal i laprev ki nou pei pe fer tre byen sirtou an sa ki konsern nou devlopman sosyo-ekonomik. Sa se rezilta travay dir tou Seselwa e bann desizyon brav ki nou parti ek nou gouvernman in pran dan bann lannen ki’n pase e ki ozordi nou pe rekolte son fri,” i ti dir.

Me i’n fer resorti ki defi zanmen i fini.

“Ofir e anmezir ki ou sirmont serten defi, nouvo challenges i vini an rezilta sa progre ki ou pe fer e ki ou bezwen adrese.  Anmenmtan ki ou pe protez ou bann aki, ou bezwen osi rod nouvo fason fer keksoz pour sirmont sa bann nouvo challenges. Sa i karakteriz enpe leta nou nasyon ozordi,” Msye de Commarmond in fer resorti.

I dir ki dan son ladres lo Leta Lanasyon Prezidan Faure in eksplik sa tre byen. “Malgre ki nou’n fer bokou o nivo lafanmir, dan kominote, o nivo sosyal e ekonomik, nou annan bann nouvo challenges ki nou bezwen antreprann ansanm konman en pep ki anvi vwar nou pei kontinyen progrese,” Msye de Commarmond in dir. I’n fer resorti ki dan sa lepok ki nou ladan, e avek sa nouvo lanvi ki nou tou nou annan pour travay pour Sesel, i nepli letan pour nou zis fer lalis bann defi e problenm ki nou vwar i egziste. Me nou bezwen ansanm donn lanmen rod solisyon e aksyonn lola vitman akoz nou tou nou form ensel pep e progre nou pei i progre nou tou.

Msye de Commarmond in felisit Prezidan Faure ki i dir atraver son diskour i’n montre ki i en zonm avek en gran vizyon ki tre anbisye pour devlopman son pei e prosperite son pep.

“I’n donn lespwar Seselwa pour redouble zefor pour kontinyen lalit e ogmant son partisipasyon dan devlopman ek zerans larises pei,” Msye de Commarmond in fer resorti.

I dir Prezidan Faure in devwal bann nouvo loportinite mazer pour devlopman dan plizyer sekter enkli lenfrastriktir, lenvestisman, lapes, lagrikiltir, lenerzi, lakaz ek lezot ankor kot Seselwa pou ganny posibilite envestir dan son prop pei e pour son prop devlopman.

Lefe ki later pour devlop lenfrastriktir pour lendistri, biznes, sirtou bann pti biznes ek lakaz, in touzour en size preokipasyon anvi topografi nou bann zil prensipal, Msye de Commarmond i dir konblaz i sel fason pour rezourd sa difikilte.

“Desizyon pour antreprann sa senk nouvo konblaz i fer bokou sans e pou ede retir bokou presyon lo demann pour later sirtou lo nivo santral,” in fer resorti e azoute ki sa semen Victoria Bypass ki pou fer lo sa konblaz dan zanviron Ile Hodoul a ede rezourd trafik bloke anvil.

“Devlopman sa Waterfont lo later konble kot ansyen zarden zanfan a donn Seselwa plis sans fer biznes e bann restoran, kyosk, laboutik ek kafe a donn fanmir bann landrwa konvenab pour frekante,” i ti dir.

I’n osi dir ki devlopman Waterfront ava osi en plis pour nou lendistri tourizm.

Msye de Commarmond i dir i’n byen akey desizyon gouvernman pour revwar polisi lentegrasyon vertikal dan sekter tourizm pour anmenn plis fairness e asire ki tou akter dan sa lendistri i ganny son lavi byen, akoz sa lendistri i anmenn bokou larzan. 

I dir dan sa revizyon bann konsern Lasosiasyon Taksi i bezwen ganny pran an kont e parmi i demann pour re-entrodwir sistenm kwota e revwar fason ki taksi i ganny gete an zeneral.

Me Msye de Commarmond in profite pour fer resorti ki dan letan parti inik, ti annan sistenm kwota pour taksi. Ti osi annan pri kontrol lo marsandiz, me i dir serten kous nou popilasyon pa ti oule.

“Noun prefere annan privatizasyon ek liberalizasyon ekonomik, e sa i enn bann konsekans,” Msye de Commarmond in dir.

Touzour lo kote fer konblaz e kre plis later pour tou kalite biznes i bon, Msye de Commarmond i dir.

“Me kestyon se ki kalite mekanizm pou annan anplas ki pou garanti ki bann nouvo demann pou ganny konsidere avek fairness, transparans e an konsiltasyon avek bezwen bann distrik, pour asire ki bann ki annan pa kontinyen ganny tou?

“Fodre ki nou osi vwar ki mannyer nou kapab kontinyen fasilit prosesis pour sa senp Seselwa fer biznes,” i ti dir.

Lo size desizyon pour flot 20% shares dan SEYPEC pour Seselwa aste, Msye de Commarmond i dir selman bann ki annan larzan ki pou kapab aste.

“Mon pe propoze ki en lenstriman finansyel legal, parey mortgage finance pour lakaz, i ganny entrodwir pour ed dimoun, sirtou bann zenn ki anvi aste shares, me ki napa larzan. Sa lenstitisyon finansyel i ava donn en lòn sa Seselwa ki ava al direkteman pour peyman son shares e sa dividend a repey sa lòn ziska ler i fini ganny peye e sa zenn a apre benefisye son shares direkteman. Koumsa nou ava pe kree larises pour tou Seselwa dan en fason pli zis,” i ti eksplike.

Menm parey avek later endistriyel, Msye de Commarmond in byen akeir desizyon Prezidan pour asiste bann pti biznes avek en bout later, me zot menm zot sa bann biznes zot ganny difikilte pour ganny en lòn ek labank e apre zot napa kapital pour devlop sa bann later.

“Apre ki son peryod gras i fini, gouvernman i ganny drwa dir avek li ki i pa’n devlop sa later e i bezwen rann. Ler i rann, gouvernman i ganny drwa donn en lot dimoun ki probableman i deza annan oubyen en envestiser Seselwa oubyen etranze i apros sa biznesmenn e i oule aste sa lease antye pour plizyer milyon roupi.

“Plizyer deal koumsa in ganny fer dan nou pei. Sa pti biznesmenn prezan i annan larzan e i napa later e akoz difikilte dan biznes, apre en pti pe letan, sa larzan osi i ale.”

Msye de Commarmond in propoze ki si nou anvi fer en pli bon kreasyon ek distribisyon larises, nou bezwen revwar lenstriman legal pour ed en Seselwa ki’n ganny en bout later me ki napa larzan pour devlope. I’n osi propoz ek gouvernman dan en fason irzan pour revwar tou polisi an sa ki konsern distribisyon larises dan pei.

Touzour an sa ki konsern kestyon vann shares dan serten lantrepriz gouvernman, in annan promes pour vann shares dan Nouvobanq, me selman nanryen pa ankor arive, Msye de Commarmond in dir.  

“Letan ki gouvernman i anons en keksoz, fodre ki bann departman ek lazans gouvernman konsernen i fer sa bann keksoz. Sinon i resanble zis en bann lanons dan vid e dimoun i kritik gouvernman pour sa,” in fer resorti.

Parmi bann lezot pwen dan ladres Prezidan ki Msye de Commarmond in touse i drog.

 

Drog

“En kantite keksoz in ganny dir lo ki mannyer labi sibstans, drog an partikilye, i kapab detri tou keksoz ki pe ganny fer pour fer nou pei progrese.

“Travay Lazans pour Prevansyon Labi Drog e Reabilitasyon i pa fasil, sirtou an sa ki konsern resours imen pour fer marse son bann progranm.

“Batay kont labi drog i en zafer tou dimoun. Nou devret konsider seryezman bann proposisyon ki pe ganny met devan pour ki i annan plis sekirite lo nou vast teritwar maritim, dan nou bann por ek erport, pour aret bann trafiker,” Msye de Commarmond i dir.

Prezidan Faure in sizere ki petet le moman in arive pour konmans en dyalog nasyonal e deba lo bann finansman alternativ pour lasante.

Dan sa menm laliny, Msye de Commarmond in demande ki petet en kozri preski parey i ganny fer par Minister Lasante, Lazans pour Prevansyon Labi Drog ek Reabilitasyon e bann dokter ek klinik prive pour gete si napa en fason ki klinik ek dokter prive i kapab zwe en rol dan progranm reabilitasyon.

 

Sekirite

“Sekirite dan pei in en konsern pour bokou sitwayen dernyenman, e i’n annan bokou demann par piblik pour ki zofisye militer i ganny servi pour ed lapolis dan zot demars pour mentenir lord dan pei.

“En tel progranm ti ganny organize an Desanm a lokazyon Nwel ek Lannen e sa ti byen marse.

“Mon welcome lanons Prezidan Faure konmkwa pou annan en laranzman pli permanan kot en squad spesyalize pou ganny kree par en serten kantite personnel spesyal ki dan SPDF avek rol entervenir dan bann loperasyon spesyal pour konbat kont bann eleman krim organize ek terorizm.

“Sa bann zofisye pou ganny entegre dan lapolis e zot pou annan zot prop baz pour fer sa bann loperasyon. Mon krwar sa i en bon demars pour ede ogmant sekirite dan pei. E i enportan nou konn klerman ki pou arive avek PSSW”.

 

Pri lavi

“Ankor en fwa plis mezir ankor in ganny anonse avek bi fer desann pri lavi.

Me avek tou sa bann bon lentansyon gouvernman, nou pa neseserman santi son lefe dan lavi toulezour. Sa i afekte bann fanmir en kantite. Tou sort kalite rezon i ganny donnen akoz pri lavi pa kapab desann, oubyen stabilize. Si i pa pri karbiran ki monte se nou roupi ki devalye.

“Me dapre Labank Santral lannen pase nivo lòn dan labank in ogmante par 910 milyon roupi pour ariv enpe plis ki 6 bilyon roupi. Sa i paret en bon siny, akoz i resanble ki dimoun pe pret larzan ek labank pour fer agrandi lekonomi e kre plis larises.

“Be ki nou vwar letan nou get detay? Labank Santral i dir nou ki R144 milyon dan sa logmantasyon ti al dan lòn lantrepriz touristik, savedir devlopman dan lendistri touris. R135 milyon dan sa logmantasyon in al dan mortgage loan, savedir en dimoun in aste en lakaz, en loto oubyen en lot asset.

“Pli gran proporsyon dan sa logmantasyon, R253 milyon in al dan konsonmasyon endividyel.

“En lot sif ki Labank Santral in donnen ki fodre nou gete, i ki 73,927 voyaz ti ganny fer par rezidan lannen pase e ladan 53,190 voyaz in ganny fer par Seselwa.

“Petet sa bann sif i kapab donn nou en lendikasyon kote en parti nou problenm i kapab ete,” Msye de Commarmond i dir.

In fer resorti ki pri lavi i en size konpleks. I fasil pour zis kritike me i resanble pli difisil pour propoz bann solisyon.

Msye de Commarmond in dir ki an prensip lakantite deviz etranzer ki pei i fer i devret stabiliz valer nou roupi, e an konsekans stabiliz pri lavi.

“Me larealite i prezant son lekor dan en lot fason. Pa tou sa forex ki nou fer ki antre dan sistenm banker e Minister Finans ek Labank Santral i konn sa tre byen.

Son solisyon i senp, revwar zot polisi ki egziste e fer sir ki mazorite sa forex i antre dan nou sistenm banker, se tou,” Msye de Commarmond in propoze.

 

Lo size Zil Assomption

Lo size Zil Assomption Msye de Commarmond i dir Lasanble in ganny demande  pour siport sa proze. Me i kler ki lepep Seselwa i ankor bezwen plis leksplikasyon, ledikasyon, lenformasyon ek latransparans lo sa size.

“Mon kontan ki dosye pou ganny anvoy kot Lasanble Nasyonal an Avril. Nou annan en pe plis letan devan nou pour dimoun pli byen konpran ki pe arive e ganny lenformasyon ki korek,” Msye de Commarmond in dir.

 

Cascade

Msye de Commarmond in eksprim son lapresyasyon ki son distrik Cascade i form parti progranm devlopman, sirtou lakaz ki Prezidan in anonse.

“Mon swete ki zabitan Cascade a pran par dan sa Self-Financing Scheme proze lakaz ki pou konmanse lannen prosen kot masin koltar ti ete. Me i enportan fer gouvernman mazinen ki sa bann zabitan Petit Paris ki’n ganny afekte par masin koltar i ankor pe esper zot konpansasyon. Mon profit sa lokazyon pour mwan demann biro Attorney Generalto speed up with the files.

“Apart sa 7 proze lakaz ki pe al lo tender sa mwan, mon swete ki i annan osi zabitan Cascade, sirtou bann zenn profesyonnel, parmi bann dimoun ki pou benefisye avek sa 351 morso later land bank ki pou ganny allocate sa lannen, an tenan kont ki Cascade napa land bank.

“Leta dimoun Cascade, an sa ki konsern sa move loder lo dump site i serye en kantite e nanryen pa’n ganny dir lo leta nou nasyon kot i konsern koleksyon ek zesyon salte dan nou pei.

“Mon demande ki Minister Lanvironnman i zwe en pli gran rol avek plis transparans kot i konsern sa zafer zesyon salte an zeneral,” Msye de Commarmond in fer resorti e fer kler ki lo son kote i pou kontinyen apel zot devan Lasanble Nasyonal pour zot vin eksplike.

 

 

 

 

» Back to Archive