Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive - Archive 2004 - July 2013

DISKOUR PREZIDAN JAMES A. MICHEL ALOKAZYON LAZOURNEN NASYONAL-‘Nou Sesel i tro presye pour les divizyon detri li’ |19 June 2009

DISKOUR PREZIDAN JAMES A. MICHEL ALOKAZYON LAZOURNEN NASYONAL-‘Nou Sesel i tro presye pour les divizyon detri li’

President Michel letan i ti pe delivre son diskour pandan seremoni yerSer frer ek ser Seselwa,
Envite distenge,
Ozordi nou lazwa i gran.
Dan lespri “Koste Seselwa” nou’n desann an gran nonm pour selebre nou lazournen nasyonal.  Le 18 Zen in touzour en selebrasyon lepep Seselwa e tou sa ki ini nou.
 
Nou lazwa ti pou ankor pli gran ozordi si nou bann frer Seselwa ki pe ganny tenir an otaz Somali ti avek nou.  Nou’n reisi ganny en lagreman pour liber sa set otaz ki ti lo bato Indian Ocean Explorer.  Zot  ti pou ariv Sesel ozordi (le 18 Zen) lo nou avyon IDC  ki’n fer en vol spesyal.   Malerezman nou’n rankontre en pe retar.   Nou lekip negosyasyon i Kenya an se moman pour finaliz laranzman pour zot rapatriman.  Mon sir ki tre byento nou pou akey zot e partaz zot lazwa ek zot boner.  Nou priy Bondye ki zot retourn kot nou sen e sof. 

Nou panse i al pour lezot otaz ki ti abor bato “Serenity”.  Nou pe kontiny nou demars pour zot osi retournen o pli vit posib, malgre serten lenterferans ki pe nwir nou travay. 

Sa sitiasyon otaz i'n fer nou konsyan bann defi ki nou lafors sekirite i fer fas avek.  Evolisyon dan sitiasyon sekirite i fer ki parfwa serten parmi nou, nou kestyonn kapasite nou lapolis ek lafors defans.  Parfwa nou dout zot abilite pour fer fas avek bann nouvo realite. 

Me, se zot ki mentenir lord ek lape. Se zot ki defann e protez nou souverennte. Se zot ki gardyen laliberte sak Seselwa.  E laliberte sak Seselwa i touzour en keksoz sakre.  En keksoz ki nou'n travay dir e nou'n lite pour nou gannyen. Zot travay i bezwen ganny rekonnet. Ozordi – parey  tou lezan – zot la devan nou, pour sa lokazyon solannel, pour demontre zot lwayote anver zot patri.  Mon zwenn avek lepep Seselwa pour dir zot mersi. 

Nou zefor pour konbat piratri e protez nou lentegrite teritoryal ek nou resours i kontinyen.  Nou pe entansifye bann mezir sirveyans avek nou partener etranze.

Dear friends and representives of foreign governments,
We take this opportunity to thank those who have responded to our call for assistance in combating the scourge of piracy.  The Seychellois people join me in expressing our heartfelt appreciation for your support. 

The presence of foreign contingents in this year's national parade testifies to the desire of Seychelles and its partners to work together for the security of the region.  We salute the presence of representatives of the armed forces of France and India in this year's celebrations. 

Chers amis de la région,
Les Seychelles, en temps qu'espace insulaire, accorde la plus grande importance à la sécurité de l'océan Indien.  Nous sommes conscients que seul, aucun pays ne saurait garantir cette sécurité. Avec nos partenaires, nous assumons notre part de responsabilité dans le cadre d’une coopération active au niveau bilatéral, aussi bien que multilatéral.  Nous remercions les pays amis, les pays frères, qui se tiennent tout à côté de nous pour prouver leur solidarité et leur souhait de voir l'océan Indien demeurer une zone de paix et de stabilité.

Ser pep Seselwa,
Nou lafet nasyonal i osi en loportinite pour nou ansanm reflekte lo bann devlopman resan e lo sa nouvo direksyon ki nou pei in pran.

Wit mwan pase nou ti angaz nou dan reform ekonomik.  Sa reform i enn bann pli gran defi ki nou pei in bezwen fer fas avek.  Nou tou nou’n santi son lefe.  Nou tou nou’n ganny tape dan en fason ou en lot.  

Serten parmi bann envite kot seremoni yer

Premyerman, mon konsyan difikilte ki serten fanmiy i rankontre pour fer de bout zwenn.  In tap tou dimoun. Me bann sitwayen pli vilnerab pe santi plis.  Menm si nou'n met an plas bann striktir ki pou kapab soulaz zot enpe, dan serten ka nou'n war ki'n annan defayans.  Me sa ki enportan se ki kot in annan problenm, nou trouv solisyon. 

Nou'n diskite ansanm e kot nou santi nou bezwen revwar, nou pe fer li.   Par egzanp, dan ka progranm swen kot lakour, ouswa 'carer', bann sant lasante e osi Lazans Byennet.  Nou dedye tou nou zefor pour asire ki sa ki merit lasistans i ganny li. Nou bezwen vizilan pour fer sir ki tou striktir sosyal ki an plas i siport sa ki vreman merit sa lasistans. Kot i konsern “carer”, tou bann ka ki pa’n ganny asiste pe ganny revwar.  Nou pa pou kit personn deryer.  Depi sa pti zanfan ki bezwen son goute ziska sa vye paran ki bezwen plis sipor pour garanti son konfor ek dinyite.

Dezyenmman, sa reform in obliz tou dimoun, enkli gouvernman, pour revwar zot priyorite e fer en refleksyon aprofondi lo lafason ki nou zer nou resours.  Tou dimoun pe bezwen fer bann desizyon difisil ― akoz nou annan bokou langazman e nou resours i limite.  Se la kot nou bezwen kominike, kot nou bezwen eksplike.  Nou bezwen pran sa letan pour nou eksplike kwa ki nou priyorite.  Sa i pa vedir ki nou oubliy nou langazman ― me ki nou bezwen revwar kan nou kapab fer li.  

 
                 En gran lafoul ti’n desann pour asiste selebrasyon pour mark Lazournen Nasyonal yer

Trwazyenmman, bokou in dir ki sa reform ti kapab reprezant en risk politik.   I ti kapab reprezant en loportinite pour sa ki ti anvi pouvwar a tou pri pour kapitaliz lo difikilte ki nou pep ti pou sibir. 

Me, mon’n fer sa reform akoz mon ti konsyan ki prosperite nou pei a-lon-term ti depann lola. 
Le 31 Oktob 2008 letan mon ti anons reform, mon ti konnen ki i ti pou tre difisil pour nou tou.  Mon ti demann lepep pour fer mwan konfyans.  Fer mwan konfyans, ki malgre lenormite sa defi ki ti devan nou, ki nou ti pou kapab reisi koman en pep.  Mon ti annan sa konfyans akoz mon kwar dan pep Seselwa.  Mon ti annan sa konfyans akoz mon kwar dan linite pep Seselwa.  Atraver zot kouraz, nou'n kapab fer en kantite dan en pti gin letan.  Mon remersye zot pour zot konfyans.

Par zot konfyans ek zot kouraz nou'n pran en nouvo direksyon.  E nou lo bon semen. Nou pe deza war rezilta.  To lentere in desann a preski menm nivo ki avan reform.  Valer nou roupi in stabilize kont deviz etranzer e i pe kontinyen apresye.  Problenm deviz etranzer in ganny rezoud enn fwa pour tou.  Marsandiz i annan dan laboutik.
Byensir, nou touzour pe fer fas avek serten difikilte.                                                                                                                                                                                                                                                                                                      
Me keksoz pe amelyore. Si nou tenir nou reform, nou pou arive.  Zot kapab kont lo mwan.  Zot kapab kont lo mwan pour met lepep premye e anmenn nou dan sa nouvo direksyon.

I mon swe pou vwar en pep ki pli travayan, pli responsab e pli realis dan en pei ki pare pour fer fas avek kouran globalizasyon.

Wit  mwan dan sa progranm reform avek sipor IMF, ozordi mon salye lepep Seselwa pour zot rezilyans ek zot konpreansyon.  Felisitasyon!
Ser frer ek Ser Seselwa,
Dan sa bann moman, mon bezwen al ver lepep e ekout zot.  Deza nou'n pas dan dis distrik.  Nou konsiltasyon pou permet nou annan en meyer regar lo lavenir nou pei.  Deza trwa eleman fondamantal in resorti atraver sa bann konsiltasyon:
• Nou bezwen ranforsi lord ek lape;
• Nou bezwen annan en meyer servis piblik an zeneral;
• Nou bezwen annan en nouvo fason fer politik e koz politik dan nou pei;

Lord ek Lape

Nou'n komans en travay reform dan Lapolis depi lannen pase.  Sa reform pe progrese.  Me i annan bokou pour fer.  I annan ankor bokou amelyorasyon ki neseser dan servis ki lapolis i rann, sirtou kot i konsern la fason ki i zer son resours. 
Mon annan konfyans ki i annan dimoun kapab e konpetan dan nou lafors pour fer sa diferans ki lapopilasyon i oule vwar.  Mon annan konfyans ki Lapolis pe pran sa nouvo direksyon. 

Menas pour sekirite nou sitwayen i souvan lye avek labi drog.  Mon soulaze ki nou pe komans fer bann gran pa an avan dan lalit kont trafik drog.  NDEA in reisi sezi plizyer kargezon drog.  E zot pe osi entansifye zot zefor dan bann distrik an kolaborasyon avek Lapolis.  Mon kontan osi pour war ki pep Seselwa pe debout solider kont sa fleo.  Dan nou kominote nou war dimoun pe zwenn ansanm pour fer sir ki okenn diler napa landrwa pour li kasyet.  Lannen pase nou’n pas en lalwa ki permet byen malaki pour ganny sezi par leta.  Plizyer prosekisyon ki ankour an se moman pe met lanmen plizyer kriminel ki pe kasyet deryer biznes legal.

Tou dimoun Sesel i annan drwa dormi an pe.  Resaman, nou lape in ganny trouble par menas prizonnyen ki'n sove. Nou nepli kapab toler en sitiasyon parey.  I annan en kantite febles dan ladministrasyon Prizon.  Dan bann zour ki pe vini, mon pou met anplas en nouvo striktir ladministrasyon ki pou ganny dirize par en Komisyoner Prizon. Sa nouvo ladministrasyon i annan en manda for pour asire ki tou defayans i ganny adrese.

Reform dan Zidisyer i osi enskrir dan nouvo direksyon.  Nou pa kapab fer kwar ki nou kapab kontinyen avek menm lapros dan nouvo sirkonstans.  Nou lekonomi pe bouz vit.  Nou pei pe bouz vit.  Nou bezwen en zidisyer ki bouz vit.  Letan nouvo Sef Ziz i pran son pos dan mwan ki pe vini, nou bezwen servi sa loportinite pour asire ki i annan en renouvo dan sistenm lazistis nou pei.  Si nou met nou diferans dekote, nou met tou keksoz personnel akote e travay ansanm, mon konnen ki nou kapab fer li.  E dan sa nouvo direksyon, napa plas pour politik ankour.  Lalwa se lalwa.

Vagabondaz in vin en fleo dan nou sosyete.  Nou’n fatige war dimoun nannryen fer obor laboutik, lo grannrout e dan landrwa piblik pe konsonm lalkol, drog, pe zoure e provok dimoun, pe konport zot dan en fason endesan, pe kree dezord piblik… Nou’n ganny ase ek sa bann vagabon ki refize travay. Nou pou pran aksyon sever kont zot parey Kod Penal i prevwar.

Anseki konsern Lafors Defans, nou'n komans en prosesis renouvo pour permet zot fer fas a bann nouvo defi.  Nou lazenes i lakle dan sa nouvo direksyon.

Mon pan’n zanmen ezite pour met mon konfyans dan nou lazenes.  Nou lazenes i en sours lenspirasyon ek lespwar pour mwan.  Mon konvenki ki zot annan en rol ankor pli for pour zwe dan renouvo Lapolis ek Lafors Defans.  Se pour sa ki mon pou prosennman lans en proze 'Young Leaders' dan Lapolis ek Lafors Defans pour nou donn bann zenn avek potansyel formasyon pli o nivo. 
Fas a bann nouvo menas, nou pe osi revwar lorganizasyon 'Coastguard' e Lafors Defans an zeneral.  Lafors Defans pou osi kree en lafors lentervansyon spesyal - en 'special forces' ki pou servi kont menas piratri ensi ki terorizm, lapes ilegal, ek lezot ankor.
Nou envit bann zenn motive pour zwenn Lafors Defans ek Lapolis.  I annan bokou loportinite pour zot devlop zot potansyel. 

Servis Piblik

Mon pou sezi ankor sa loportinite pour mwan koz lo servis piblik.  I enportan pour nou kontinyelman adres bann defayans e donn lankourazman kot i neseser.  Dan serten ka, i annan bokou amelyorasyon. Bokou travayer pe kontinyelman travay dir e avek lefikasite.  Zot pe travay dir pour anmenn nou pei dan sa nouvo direksyon. Nou annan bokou pour nou aprann avek zot.  Mon felisit zot!

Me i annan ankor konplent lo servis dan gouvernman.  Sa pa zis mwan ki pe dir sa, me zabitan dan distrik i fer sa resorti souvan ler nou rankontre. 

Letan asiz dan biro e esper katrer sonnen, nepli.  Nou bezwen pli profesyonnel.  Nou bezwen travay avek lentegrite ek lonnekte.  Nou bezwen vwar en konplent konman en fason pour nou amelyor nou servis e non pa konman en kritik personnel. I vre parfwa i annan kliyan ki difisil e egzizan.  Nou bezwen kapab byen ekipe pour nou fer fas avek bann tel sitiasyon. 

Sa legzersis odit ki nou pe fer dan gouvernman pou osi permet nou sible defayans e met anplas striktir neseser pour pli byen deservi lepep.

Dan sa nouvo direksyon ki nou pei pe pran, nou pa kapab kontinyen avek en latitid negatif dan nou travay.  Sa ki pa kapab delivre pou bezwen donn plas sa ki anvi e ki kapab delivre. 

Dan sa nouvo direksyon ki nou'n adopte, konpetisyon dan lanplwa pe vin deplizanpli entans.  Nou bezwen konsyan ki napa personn ki endispansab.

Mon repete, travay i annan pour tou sa ki anvi.  Nou lobzektif se lokaliz, otan ki posib, tou bann plas travay dan nou pei. Dan sa konteks, nou pou kontinyen ensiste ki kot i annan etranze, i osi annan en Seselwa ki pe ganny formasyon ek lekspertiz neseser pour ranplas li. 

Lafason fer politik dan nou pei

Mon santi nesesite abord size lafason fer politik dan nou pei. Nou tou nou vwar ki mannyer politik bon marse i diviz nou.  Dan en demokrasi, i byen ki tou dimoun i donn son pwennvi.  I byen ki sakenn de nou i annan son lopinyon.  I byen ki nou partisip dan bann deba politik.  Apretou, se sa lademokrasi.  Me nou bezwen fer li avek responsabilite e dan respe pour lenstitisyon Leta.  Nou bezwen annan en nouvo fason fer politik dan nou pei. 

Ozordi tou dimoun i oule fer politik dan nou pei. Me politik se en lar, en metye ek en vokasyon.  Sa ki dedye son lekor dan sa metye i bezwen pare pour met tou son azanda personnel dekote.  I bezwen met son pei ek son pep premye.  Politik i merit ganny fer avek responsabilite, senserite ek lonnekte.  Lepep Seselwa i fatige avek politik ki fer dan kwen semen e ki pa pe anmenn nou devan. 
   
Seselwa i fatige avek politik ki ganny mete dan tou keksoz.

• Seselwa i fatige avek serten drayver taksi ki zis kraz son pei avek touris ek nenport ki;
• Seselwa i fatige avek serten peser ki fer politik dan lavant son pwason bazar;
• Seselwa i fatige avek serten zournalis iresponsab ki ekri nenport kwa, menm si zot konnen ki sa pa larealite;
• Seselwa i fatige avek serten marsan ki son vye stok zanmen i fini e zot donn leskiz politik pour zot pri egzorbitan ...

Politik bonmarse dan landrwa travay, anba klinik, lo stenn bis, kot maler dimoun... pa pou anmenn nou lwen.  I kre dezord.  I anpes nou sorti dan lepase pour nou al ver lavenir.  Nou bezwen fer politik responsab e dekouraz divizyon.   Ozordi mon lans en lapel avek tou dirizan nou pei.  Annou koste e denons politik bonmarse.  Annou ansanm ralye sa pep beni.
Ser ek frer Seselwa, dan sa nouvo direksyon ki nou’n pran, se linite ek nou devwar patriotik ki pou diriz nou ver progre ek prosperite.

Nou Sesel i tro frazil, i tro pti pour sakenn bos son kote. Nou Sesel i tro presye pour les divizyon detri li.
Ler i byen, nou bezwen koste e donn lankourazman.  Ler i mal nou bezwen koste pour nou travay ansanm pour rod solisyon.  Nou dan en nouvo lepok. Nou'n pran en nouvo direksyon. 
Lepep Seselwa pe swiv sa nouvo direksyon.
Mersi, e ki Bondye i kontinyen beni pep Seselwa.  Bonn fet a tou Seselwa, isi e partou dan lemonn.


 

» Back to Archive