Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive - Archive 2004 - July 2013

Festival Kreol: Kolok enternasyonal-Delege i analiz progre ek devlopman lalang Kreol |30 October 2012

Festival Kreol: Kolok enternasyonal-Delege i analiz progre ek devlopman lalang Kreol

Minis Mondon pe adres envite ek delege pandan louvertir kolok yer

Sa kolok 2 zour ki pe deroul kot Lenstiti Kreol Au Cap i annan koman tenm prensipal Kiltir Kreol – Lakademi Kreol. 

Sa kolok pe mark lafen bann aktivite pour komemor zibile larzan (25-an) Lenstiti Kreol.
Se Minis pour Ledikasyon Madanm Macsuzy Mondon ki ti deklar ouver travay sa kolok yer bomaten dan en seremoni ki ti asiste par serten minis, sekreter prensipal ek lezot zofisye bann minister ek departman osi byen ki plizyer lezot envite distenge parmi Msye Serge Claire, sef komiser zil Rodrigues otononm ki isi pour sa 27enm Festival Kreol, e osi Madanm Annegret Bollée, en lengwis Alman ki’n vin Sesel espesyalman pour komemor sa zibile akoz i ti zwe en gran rol ansanm avek defen Minis Danielle de St Jorre ek Msye Guy Lionnet dan bann lannen 70 pour fer Kreol ganny en stati e vin en lalang ekri avek en lortograf e osi en premye diksyoner.

Letan i ti swet labyenveni tou bann ki ti prezan, Minis responsab pour Tourizm ek Kiltir, Msye Alain St Ange, ti dir ki i en lafyerte pour vwar ki Semenn Kreol i toultan gard son dimansyon kot i annan son bout entelektyel ek son kote lafet.

«I enportan pour nou pran letan pour analize ansanm sak lannen e vwar kote nou’n arive e kote nou pe ale avek nou lalang Kreol,» Msye St Ange ti fer resorti.

«Zanmen tou Kreol pou parey me se sa diversite ki enportan e sa melanz ki egziste pour nou vwar nou lekor dan sa ki nou pe fer e kote nou pe ale,» Msye St Ange ti azoute.

Lo son kote, Minis Mondon ti fer resorti ki sa tenm limenm i montre sa lyen ant kiltir ek devlopman entelektyel.

«Tou bann premye resers pour kodifye lortograf Kreol par egzanp in fer atraver entervyou avek bann granmoun, bann rakonter zistwar bann residevi ki kontyen bokou nou bann tradisyon oral – savedir nou kiltir,» Madanm Mondon ti dir.

I ti dir ki ozordi bann travay literer ki pibliye an Kreol zot osi zot montre nou kiltir.

Minis Mondon ti fer remarke ki pandan ki nou pe selebre nou bann lakonplisman fodre pa nou bliye ki stati Kreol ozordi i rezilta langazman e perseverans plizyer dimoun konmansan par sa bann pionye ki ti fer posib pour Kreol Seselwa vin en lalang ekri e aparti de la, permet li vin en lalang lansennyman, en lalang literer, en lalang fonksyonnel…

A sa pwen Minis Mondon ti eksprim son ladmirasyon ek rekonnesans pour bon travay defen Minis Danielle de St Jorre ek Madanm Annegret Bollée osi byen ki defen Msye Guy Lionnet.

O non gouvernman, Lenstiti Kreol ek tou pep Seselwa, Minis Mondon ti remersye Madanm Bollée pour son devouman ek kontribisyon dan devlopman lalang Kreol Seselwa.

«Mon oule fer rapel ki sa ki zot in fer, ansanm avek lezot partener isi Sesel, byensir in permet Kreol sorti dan son leta koman en lalang oral pour vin en lalang ekri,» Madanm Mondon ti dir.

Fodre dir ki pandan sa seremoni louvertir ti osi annan en omaz a defen Minis de St Jorre e sa ti fer par Madanm Bollée ki ti profite pour retras enpe parkour lalang Kreol Seselwa ziska kot in arive ozordi e sa i enkli koman en lalang resers dan Google lo internet.

Minis Mondon avek Msye Loustau-Lalanne i devwal plak ki onor Madanm de St Jorre pour son kontribisyon dan devlopman lalang Kreol Seselwa

Apre sa Minis Mondon avek Msye Maurice Loustau-Lalanne, sekreter prensipal dan Minister Zafer Etranzer – sa minister ki Madanm de St Jorre ti responsab ziska son lanmor – ti devwal en plak komemoratif e en portre sa madanm dan lasal rankont Lenstiti Kreol. Sa plak i donn en pti biografi Madanm de St Jorre e eksplik son rol ek kontribisyon dan devlopman lalang Kreol Seselwa.

» Back to Archive