Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -News

Lotorite i relans lapel pour evite manz okenn pwason ek prodwi pwason |29 October 2015

 

 

 

Swivan rapor ki i annan peser ek lezot dimoun ki pe pas lasenn e ranmas pwason, dimoun ki pe konserv sa bann pwason pour vann ou sale plitar, bann lotorite konsernen in relans ankor lapel pour dimoun pa manz okenn pwason e osi bann prodwi fer avek pwason parey gato oubyen sanmousa.

Apre en lot rankont yer ant bann diferan lotorite konsernen avek sa fenomenn algal bloom ki an rezilta pe touy bann pwason koray, sekreter prensipal pour Lanvironnman Msye Alain de Commarmond in dir i tre enportan ki dimoun zot respekte e ekout sa bann konsey ki pe ganny donnen e ki zot konpran ki lenportans la se protez e prezerv lasante dimoun.   

Msye de Commarmond i dir i annan plizyer rapor kot peser pe ranmas sa bann pwason e konsider sal zot plitar.

I dir tou lazans konsernen pe entansifye patrol e si okenn ka sa bann pratik i ganny dekouver aksyon neseser pou ganny pran.

Antretan manm piblik pe ganny ankouraze pour kontinyen raport sa bann ka ki zot vwar e zot kapab osi telefonn Green Line lo 2722111 pour raport okenn ka kot dimoun pe ranmas pwason. 

Dimoun ki ganny atrape pe fer sa bann pratik zot kapab ganny sarze pour pey en lanmann 100 a 200 mil roupi oubyen en kondannasyon 2-an prizon.

An sa ki konsern sa fenomenn limenm sef egzekitif Lotorite Lapes Sesel Msye Vincent Lucas i dir menm si i annan bann tes ki zot in fer lokalman zot ekspekte kapab donn en konfirmasyon lo sa lespes ki responsab pour lanmor bann pwason avan lafen lasemenn apre ki zot pou’n ganny bann rezilta toksikolozi sorti Larenyon.

Dr Meggy Louange, komisyonner par enterim lasante piblik, in fer resorti ki menm si laboratwar lasante piblik isi i tre devlope e kapab fer bokou tes, bann tes toksikolozi zot vreman ser e tre spesifik e i pa cost-effective pour annan dan pei e zot pa ganny fer dan nenport laboratwar me dan bann sant spesyal.

I ti azoute ki pour lemoman erezman napa okenn dimoun ki’n raport lopital avek okenn problenm lasante asosye avek sa fenomenn me i enportan ki tou dimoun i ekout bann konsey pour zot prop dibyen akoz ziska prezan pa ankor konn lakoz egzakt lanmor sa bann pwason. 

Antretan pour konnen e evalye lanpler sa fenomenn dan nou lanmer, Mardi apremidi ti annan vol sirveyans par Air Force/ Coastguard.

Msye Rodney Quatre ki responsab seksyon resers kot Lotorite Park Maren e ki ti lo enn sa bann vol i dir ki zot ti fer letour sid Mahé desann Port Launay, Beau Vallon, Praslin, Curieuse, La Digue, Fregate avek bi pour evalye lanpler e distribisyon sa fenomenn dan lanmer.

Msye Quatre i dir ki bann zimaz i montre ki sa bann gomon ek organizm dan sa algal bloom pe konsantre dan bann labe kot napa bokou sirkilasyon e vi sa kouler pli nwanr, i sanble ki dekonpozisyon pe pran plas me ki dan milye kannal, menm si sa fenomenn i ankor prezan, i pe tant pour kase e vin mwens entans dan plizyer landrwa.

Msye Quatre i dir ki Mardi apremidi ler zot ti fer sa sirveyans pli gran konsantrasyon e etandi sa fenomenn ti ant Recif ek Fregate.

Apre sa bann vol sirveyans par lao lanmer Msye Quatre in dekri sitiasyon konman pa osi alarman e lefe ki delo pe klersi i en bon siny an esperan ki napa bann kondisyon ki pou provok ankor en nouvo algal bloom me sirveyans pou kontinyen.

Antretan netwayaz bann lans i kontinyen me Msye Lucas i dir i ase difisil pour konnen egzakteman ki kantite pwason mor ki’n tonm lo lans akoz  bann zofisye pa kapab partou anmenmtan me zot ankor pe kolekte statistik.

Msye de Commarmond i dir tou bann lazans konsernen pe travay ansanm pour asire ki zot kolekte otan lenformasyon ek zimaz lo sa fenomenn.

«Akoz  alafen sa bann statistik osi byen ki lezot lenformasyon i enportan akoz si i annan bezwen plitar pour demann serten lasistans eksteryer sa bann lenformasyon ava laprev ki degre serye sa fenomenn in ete,» Msye De Commarmond i dir.   

I ti azoute ki lotorite konsernen i deza an kontakt avek plizyer lazans enternasyonal parey Unesco, IAEA pour vwar ki fason zot kapab asiste Sesel a sa staz avek ranmas lenformasyon, teste bann lesantiyon e osi ogmant nou kapasite lo nivo lokal pour kapab minimiz lenpakt lezot fenomenn parey alavenir.

 

 

 

» Back to Archive