Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

National Assembly

Dan Lasanble Nasyonal |01 July 2020

Minis pour later i reponn kestyon lo alokasyon later land bank, sistenm pwen parmi lezot

 

Polisi gouvernman an sa ki konsern polisi ki gouvern divizyon later an term grander e lokasyon pour rezidansyel, i ganny gide par sis kriter, Minis responsab pour later Pamela Charlette in dir bann manm Lasanble Nasyonal letan i ti pe reponn en Private Notice Question lo sa size par dirizan lopozisyon Onorab Wavel Ramkalawan yer.

Sa bann kriter i swivan;

- Dan bann landrwa ki ganny demarke konman ‘high density’ kot i annan koneksyon avek sistenm desarz santralize, kriter grander later i ganny gide par kondisyon sa teren, e lezot kriter ki gid devlopman. Sa bann menm kriter i aplik lo Zil Soley (180 a 600 met kare), Eden Island (150 a 200 met kare), Roche Caïman (200 a 300 met kare), Zil Perseverans (280 a 300 met kare) e lezot landrwa ki annan karakteristik parey.

- Dan bann landrwa ‘high density’ ki napa sistenm desarz santralize, e kot sa devloper i bezwen konstrir son prop sistenm desarz, polisi i demande ki minimonm grander kare later i 400 met kare, konman en gidans.

Me par kont i annan bann konsiderasyon ki ganny fer si en later ki mwens ki 400 met kare oubyen son laform e topografi pa permet li soutenir tou son sistenm desarz, me fodre ki i zwenn bann lezot kriter mandatwar.

- Kot i annan later gouvernman obor en kare later ki mwens ki 400 met kare.

- Pour bann landrwa ki’n ganny klasifye konman ‘medium density’, kare later fodre i pa mwens ki 600 met kare.

- Pour ‘low density’ pa pli ba ki 1200 met kare.

- Dan bann landrwa kot i sansib, grander later i ganny determinen par en letid lo sa teren.

Msye Ramkalawan ti osi anvi konnen si en aplikan ki’n kalifye i annan drwa pour demann en lot morso later si i pa satisfe avek sa morso ki in gannyen.

Minis Charlette ti eksplike ki let alokasyon i kler e i fer resorti ki minister pa pou ankouraz lesanz.

Me selman i pa kapab anpes en aplikan refiz en kare later.

«Nou bezwen get merit en aplikan pour pa aksepte en kare later zis akoz i pa satisfe avek sa morso later e osi konsider ki lenpakt sa pou annan lo prosedir alokasyon e osi lo bann lezot aplikan ki’n aksepte,» Minis Charlette ti fer resorti.

Eski minis i satisfe ki tou dimoun ki pe ganny en morso later dan land bank i swiv menm prosedir, e si wi, eksplike akoz ki Barbarons pa tou dimoun ki ti pik bi?

Lo sa pwen Minis Charlette in eksplike ki avan ki polisi ti ganny aprouve an 2018, alokasyon later ti pe ganny fer par en sistenm kota kot sak distrik ti anvoy zot lalis dimoun ki zot krwar i devret ganny later kot minister.

Tranzisyon sorti lo vye sistenm pour vin lo nouvo sistenm, minister in bezwen onor bann komitman ki ti’n deza aprouve avan sistenm pwen ti ganny met anplas. Savedir bann dimoun ki ti’n fini aste zot later dan bann land bank.

Prosedir alokasyon an 2019 in ganny fer lo en baz rezyonnal kot bann aplikan in ganny met dapre zot distrik ek rezyon respektiv. Pour rezyon santral 1 ek 2, vi ki dan sa de landrwa napa proze land bank, prosesis alokasyon ti pran kont balans kare later dan La Gogue ek dan proze Pointe Larue.

Minis i dir ki let ki ti ganny anvoye kot bann aplikan rezyon santral 1 ek 2 ti fer referans avek sa trwa land bank. Bann aplikan ti ganny loportinite pik bi zot menm pour konnen lekel ant sa trwa proze ki zot pou tonb ladan.

 

Dan tou land bank ki konpri Ile Perseverance e Barbarons, i annan bann aplikan ki pa’n pik bi i pour bann rezon swivan:

  • Lesanz
  • Let pour en kare later ki ti’n fini ganny aprouve an prensip e ki apre zot in pase dan sistenm pwen
  • Bann aplikan ki ti’n fini pey later avan legzersis sistenm pwen ti vin an plas an 2017.

Me eski minis i a pare pour ekout sa bann aplikan e pran an konsiderasyon zot konsern, etandonnen ki laplipar sa bann dimoun i bann profesyonnel e pa pou depan lo gouvernman pour lasistans, dan konstriksyon zot once in a lifetime family home?

Lo sa pwen, Minis Charlette in fer resorti ki son minister in kontinyelman an kontak avek sa bann aplikan, atraver let, diskisyon atraver telefonn ou email, e koman minis in swiv de pre konsern bann aplikan ki zot in eksprimen dan zot let e travay ki komite alokasyon in fer pour esey aziste grander kare later pour esey zwenn zot lekspektasyon, kantmen zot reste konvenki ki developman soutenab i kapab ganny fer.

«Nou’n pran an konsiderasyon pli gran portre ki konpri bann lezot aplikan e direksyon ki gouvernman in pran pour fer ki Zil Perseverans i vin en kominote enklisiv atraver divers kalite prodwi ki tous tou kous popilasyon.

«Nou’n osi konsider lenpakt ki kapab annan lo lezot aplikan, si nou aksepte ki aplikan i sanz later ou proze ki zot in pik bi oubyen ganny allocate avek. Si nou permet sa, nou prevwar ki pou annan plis retar e osi dezord dan fason ki alokasyon later i ganny fer.

«Mon’n osi fer li mon devwar pour mwan anmenn zot konsern devan Konsey Minis. Nou’n vwar ki mannyer dan lepase kot biro later pa ti an kontrol total alokasyon akoz serten lenterferans. I neseser ki parey tou lorganizasyon ki oule anmenn en servis ki pli byen, zis e transparan, minister i ganny tou respe ki i devret letan ki i pe fer son louvraz pour deservi lepep,» Minis Charlette in fer resorti.

Parmi kestyon par lezot manm ki Minis Charlette ti reponn ti enkli :

Progre devlopman e alokasyon sa 16 younit lakaz Roche Caïman Eden Village

Kestyon par Onorab Audrey Vidot – manm elekte Roche Caïman

Konstriksyon lo sa proze 16 younit lakaz Eden Village, Roche Caïman i ekspekte konplete ver milye Zilyet, Minis Charlette in dir Lasanble Nasyonal. I dir ki aktyelman tou louvraz konstriksyon in konplete e i reste zis lenstalasyon meter e koneksyon delo.

Bann lakaz i ekspekte ganny donnen avek bann fanmir ver lafen Zilyet oubyen komansman Out, Minis Charlette in dir. I ti azoute ki alokasyon pou osi depan lo si minister pou kapab fini met 9 dimoun ki reste lo sistenm pwen.

Lo sa size Onorab Vidot ti anvi ki minis i klarifye si sa i vedir ki son minister pa ankor finaliz okenn lalis pour sa bann younit dan sa distrik. Minis Charlette in dir ki lalis bann aplikan ki pou ganny lakaz ava ganny donnen avek distrik enn fwa ki son minister i konplet alokasyon pwen avek sa 9 dimoun ki reste. Minis Charlette ti eksplike ki sa i routin e sa i enkli update zot bann lenformasyon e osi vizit ki zofisye konsernen i bezwen fer. Minis Charlette in osi fer resorti ki sa proze i annan 8 younit 2 lasanm e 8 younit 3 lasanm.

Lo kote sekirite in dir ki PMC ansanm avek departman gouvernman lokal e lapolis in met anplas en task force pour vwar bann problenm ki annan dan housing estate Roche Caïman e serten bann problenm ki’n idantifye in ganny adrese. I ti azoute ki si sa bann menm problenm i osi ganny anmennen dan Eden Village son minister ava fer leneseser pour adrese.

Ki desizyon minister konsernan konstriksyon en 3enm lane lo semen Pointe Larue?

Kestyon Onorab Jude Valmont – manm elekte pour Pointe Larue

Konsernan konstriksyon en 3enm lane lo semen Pointe Larue, Minis Charlette in dir ki sa proze ki osi enkli elarzisman bann dren, konstriksyon trotwar kot i neseser pa pou materyalize pour lemoman anvi difikilte ki minister pe gannyen pour ganny way leave e osi akoz tou bann proze kot napa way leave minister finans in fini retire dan bidze. SCAA in osi enform sa minister depi Fevriye ki i pou bezwen fer en lot letid avek led konsiltan enternasyonal avan en desizyon final i ganny pran an sa ki konsern sekirite sirtou distans ant erport ek semen piblik, plan lagrandisman ki SCAA i annan e lenpakt okenn proze lo loperasyon erport tousala i relye avek lorganizasyon enternasyonal pour bann erport ICAO. Minis in dir ki pour lemoman alor sa proze in bezwen sispann ziska ler ki SCAA i kapab donn sa minister rezilta sa letid e en plan ki mannyer pour al delavan.  

Me minis in enform bann manm Lasanble ki pour lemoman son minister pe konsantre lo en proze semen ki pou konekte ex-Albert, Anse Des Genets ek Karyol, Anse Aux Pins. Minis Charlette in dir ki survey pour sa proze in deza komanse me tou lendikasyon pe montre ki i pou enn ki enpe difisil me son minister i ekspekte pare avek son plan preliminer e osi son kou konstriksyon avan lafen sa lannen.

Ti osi annan plizyer lezot kestyon konsernan konzesyon trafik dan rezyon Pointe Larue e erport e plizyer sizesyon par bann manm lo fason posib pour esey rezourd sa problenm lo sa morso semen.

Konzesyon trafik devan restoran Boat House

KestyonOnorab John Hoareau – manm elekte pour Beau Vallon

Minis Charlette in admet ki sa bann konzesyon i vin akoz i annan bokou aktivite komersyal dan sa rezyon e osi dimoun ki sirkile pour al lo lans. I’n enform Lasanble ki son minister i annan en plan ki’n konsevwar e ki ti form par Promenade de Beau Vallon, en proze ki ti’n konsevwar pour fer dan 4 faz e ki pour laplipar son minister i ankor pe esper finansman pour realiz zot.

Me pour adres problenm konzesyon trafik, Minis Charlette i dir tou bann lazans konsernen zot in zwenn pour diskit lo sa sitiasyon anvi ki in annan bokou konplent. I dir parmi bann mankman ki zot in dekouver se bann markaz semen ki’n pali, transpor ki pe park dan kontour, dimoun pe park lo lans, disab ki’n mont lo semen parmi lezot ankor e depi sa i annan serten mezir ki’n ganny pran me malgre tou sa dimoun i kontinyen park dan bann landrwa kot zot pa devret e lezot aksyon pe ganny konsidere ansanm avek lapolis pour adres sa sitiasyon.

Retar pour alokasyon later dan land bank

Kestyon par Onorab Waven William – manm elekte pour Grand Anse Mahé

Komite pour proze land bank e komite pour alokasyon i annan en progranm sarze pour delivre lo bann proze land bank e pour distribye later avek bann aplikan ki’n kalifye ant 2017 ek 2020.

Minis ti dir ki alokasyon in ganny fer dan sa 5 proze swivan; Anse Corail Takamaka, Dame le Roi 1 e Dame le Roi 3, Grand Anse Barbarons ek Bel Ombre dan Gala.

I ti dir ki si tou i al dapre progranm alokasyon pou ganny fer pandan mwan Zilyet pour sa bann proze swivan : Ile Persévérance, Nouvelle Vallée Upper, Beau Vallon, l’Union Estate La Digue e Premye faz Upper Anse Louis Anse Boileau.

I ti azoute ki sa pou swiv dan larestan lannen par alokasyon pour proze Fon Azor Baie Ste Anne Praslin e Takamaka Bougainville. Lezot proze kot later i ekspekte pare ver lafen lannen enn fwa bann lenfrastriktir i konplete i enkli Dan Limon Port Glaud, Dan Gravye Anse Boileau, Premye faz La Gogue Anse Etoile e lo lanmar Beau Vallon.

Minis in fer resorti ki dan sa dernyen 3-an son minister in travay lo lenplimantasyon 24 proze land bank parmi lezot proze e ladan 10 in deza konplete e sa i donn 138 kare later. Sis i ankor anba konstriksyon ki pour donn 128 kare, de i ankor dan staz tender e sis ki ankor dan staz design e sa i konpri konstriksyon semen ek dren, lenstalasyon bann servis litilite.

Parmi sa bann proze i annan serten ki’n rankontre retar pour konplete e bann difikilte ki’n koz retar i enkli retar dan negosyasyon later avek bann propriyeter prive dan ka kot semen pou ariv lo sa bann later i travers propriyete prive, serten teren ki difisil, mank mendev par kontrakter sirtou avek COVID-19 parmi lezot ankor.

Minis Charlette ti answit reponn plizyer lezot kestyon ki annan pour fer avek retar ki bann aplikan ki’n deza resevwar zot let pe gannyen pour ganny zot kare later e bann parmi ki’n ganny demande pour refer laplikasyon.

Plizyer manm ti eksprim zot dezapwentman lo fason seleksyon e alokasyon i ganny fer.

 

Marie-Anne Lepathy

 

 

 

More news