Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

National Assembly

Minis pour later ek lakaz i reponn kestyon bann manm Lasanble |15 July 2020

Lazans ki zer propriyete gouvernman, Property Management Company (PMC), ti an 2018 ranmas en sonm 47 milyon roupi avek lavant bann lakaz gouvernman e lannen pase in ranmas en sonm 49 milyon roupi e pandan sa menm de lannen i ti osi ranmas 8 milyon roupi ek 8.8 milyon roupi respektivman e sa ti atraver bann lakaz ki i lwe.

Sete Minis pour Later, Lakaz ek Transpor lo Later, Madanm Pamela Charlette ki ti donn sa bann detay dan Lasanble Nasyonal yer bomaten letan i ti pe reponn en kestyon poze par manm elekte pour distrik Grand Anse Mahe, Onorab Waven William.

Ansa ki konsern bann ka aryeraz e bann sonm larzan konsernen i konm swivan;

An 2018 ti annan 747 kliyan ki pe aste zot lakaz ki ti an retar avek zot peyman e sa ti fer en sonm 14.7 milyon roupi. Lannen pase 715 kliyan ti an retar e sa ti a en sonm 14.9 milyon roupi.

Pour bann kliyan ki pe lwe lakaz an 2018 ti annan 496 zot ki ti an retar avek zot peyman e sa ti kout gouvernman 15.7 milyon roupi. Pour lannen pase, 487 kliyan ti an retar e sa ti kout gouvernman 13.2 milyon roupi.

Minis Charlette ti fer resorti ki sa bann sonm aryeraz in akimile dan kont PMC pandan plizyer lannen.

An sa ki konsern mezir ki pe pran pour kolekte sa bann larzan avek kliyan, Minis Charlette in dir ki depi konmansman lannen 2018, PMC in fer li mandatwar pour kliyan siny en salary deduction ou banker’s order letan zot ganny lakaz. I annan serten ka kot kliyan i dan lanplwa casual /self employed ki fer li difisil pour servi bann tel metod peyman e alors dan sa bann ka PMC i aksepte peyman atraver cash.

«I enportan note ki mazorite kliyan (80%) zot fer zot repeyman atraver en salary deduction ou en standing order. Dan sa bann ka PMC i asir son repeyman,» Minis Charlette in dir.

Me in fer resorti ki menm si i annan kliyan ki pe onor zot repeyman cash, PMC i fer fas avek bokou difikilte pour kolekte repeyman cash avek serten lezot kliyan.

Me i dir ki zot konsyan ki avek kou lavi ki sanze, bann problenm sosyal e lezot ankor pe kontribye pour fer kliyan tonb dan ayeraz.

Minis Charlette in eksplike ki PMC i annan en seksyon debtors ki dedye lo en baz kontinyel pour swiv e konsey bann kliyan ki pa konsistan avek zot peyman pour fer nouvo laranzman peyman e si neseser zot ganny en let warning apre ki bokou konsiltasyon in ganny fer avek sa bann kliyan. Minis Charlette i dir PMC i fer sorti en maksimonm trwa let warning. Si sitiasyon pa amelyore zot ka i ganny diskite lo en debt recovery committee ki ti ganny kree an 2018.

Sa komite ki enkli bann manm lo management PMC, i annan pour bi evalye bann ka kliyan ki pa pe onor zot repeyman. Zot ka i ganny prezante e komite i analiz tou zefor ki’n ganny fer pour kliyan rekonmans pey zot lakaz. Apre ki i ti’n donn Lasanble tou detay lo bann prosedir ki sa komite i swiv dan zefor pour fer sa bann kliyan revin annord avek zot repyman, Minis Charlette ti dir ki PMC i servi opsyon legal konman deryen opsyon dan ka kot en kliyan pa pe pey son lakaz.

 

Lakaz ki ankor annan twatir leternik Anse Boileau

Onorab Phillip Arissol, manm elekete pour distrik Anse Boileau ti anvi konnen ki kantite lakaz Anse Boileau ki ankor kouver avek leternik.

Eski progranm retir twatir leternik i ankor an progre?

Kan eski gouvernman i annan plan pour konplet sa progranm retir tou twatir leternik lo bann lakaz?

Minis Charlette ti dir son minister napa detay lo kantite lakaz dan distrik Anse Boileau ki ankor kouver avek leternik e ki minister napa en progranm spesifik pour retir twatir leternik lo bann lakaz prive an progre.

Dan ka kot i annan lakaz lo bann propriyete prive ki ankor kouver avek leternik e ki zot propriyeter i demann lasistans pour rekouver ou retir sa materyo, son minister i pare pour asiste avek konsey e sipor teknik pour ede fasilit sa louvraz dan fason appropriye pour asire ki napa risk ou danze pour lasante piblik. Sa i dan ka kot gouvernman i vwar ki sa endividi ou propriyeter napa mwayen pour antreprann sa louvraz. Bann propriyeter prive i osi kapab rod konsey avek departman lanvironman lo fason pour antreprann sa bann tel louvraz e pour ganny landrwa apropriye pour zet bann materyo ki ganny retire.

Minis Charlette ti osi reponn plizyer lezot kestyon par diferan manm ki ti anvi nouvo update lo bann proze lakaz dan zot distrik parey distans ki demars pour konmans proze 24 lakaz dan distrik Glacis in arive, kan ki dezyenm faz redevlopman Nageon Estate Pointe Larue pou demare, ki distans departman later ek departman lakaz in arive pour ki lafanmir Confiance, lo ex-Poriza Estate, Carana, i ganny zot later demarke e osi zot lavant, parmi lezot size ankor ki annan pour fer avek lakaz ek later.

 

Marie-Anne Lepathy

 

More news