Konferans i lans selebrasyon zibile lor Parti Lepep |31 May 2014
Parti Lepep ti yer swar ofisyelman lans en seri aktivite ki pou mark son zibile lor, setadir son lanniverser 50-an depi son kreasyon par ansyen Prezidan France Albert Rene an 1964. Sa ti atraver en konferans ki pe deroul dan Sant Konferans Enternasyonal (ICCS).
Komemorasyon zibile lor i osi selebre legzistans Parti Lepep koman sa ki son bann dirizan in apel « en lenstitisyon enportan dan nou sosyete ».
Konferans ti asiste par Prezidan parti ki osi Prezidan pei Msye James Michel, Sekreter Zeneral Msye Danny Faure, bann manm Komite Santral, lezot dirizan ek militan parti. A zot larive kot ICCS yer, zot tou zot ti resevwar en lakey salere par bann zenn militan parti.Pour sa lokazyon, Parti Lepep in osi envit delege sorti dan bann parti zanmi parey Mouvman Militan Morisyen (MMM) e Parti Morisyen Sosyal Demokrat (PMSD) Moris, Kongre Nasyonal Afriken (ANC) Sid Afrik, Chama Cha Mapinduzi Latanzani e Parti Kominis Sinwan.
Dan son ladres louvertir, Prezidan Michel ti fer resorti ki sa parti politik ki nou ozordi pe selebre son 50-an in ne apartir en konviksyon profon, en vizyon pour laliberte, lazistis ek egalite, e en lafwa dan nou pep.
I ti azoute ki se avek bi transform sa konviksyon, vizyon ek lafwa an en realite ki en zenn revolisyoner apele France Albert Rene ti kre parti SPUP, avek bi rod lendepandans pour nou pei e met anplas en gouvernman lepep, par lepep e pour lepep.
Prezidan Michel ti dekri sa dernyen 50-an koman peryod ki’n anmenn plis levennman dan listwar Sesel. I ti dir ki Parti in limenm kre listwar an aportan vre lendepandans pour nou pep e elimin lapovrete ek lenzistis e ranplas zot progre marke par en bon sistenm ledikasyon, lasante, byennet e politik lakaz e kot zonm i osant en devlopman soutenab.
Prezidan Michel pa ti manke pour salye Msye Rene ki i dir i ankor en lenspirasyon pour nou pep, bann patriyot ki ti akote li depi komansman, e tou bann ki’n ede pour anmenn lalit. I ti dedye sa selebrasyon a bann militan ki nepli avek nou ozordi.
Prezidan ti fer remarke ki si Parti Lepep in anmenn devlopman e konstrir en nasyon fyer e en pei modern, i osi porter lespwar lepep Seselwa. I ti ensiste ki i annan bokou plis sapit pour ekri, avek nouvo misyon pour anmenn Sesel ver en nouvo lorizon e a en lot letap, tout an akeyan nouvo dimoun, defi ek sanzman.
“Sanzman i fer nou reste relevan a nouvo letan e fer nou reste fidel a nou prensip. Se pour sela ki nou adapte, nou akey tou bann ki anvi ed nou anmenn nou pei ver nouvo some. Ozordi, nou komans mars ver en nouvo frontyer, gide par menm prensip, enspire par larises nou bann lakonplisman, revigore par lenerzi nou lazenes. Nou annan leksperyans pour pran nouvo defi. Parti Lepep i solid parey ros. Nou parti sanzman, parti enklizyon, parti ki ralye lanasyon ver nouvo frontyer ki nou pe al konkerir. Nou parti nouvo Sesel,» Prezidan ti dir.
Kant a bann envite etranze, zot ti felisit Parti Lepep pour son 50-an legzistans. Zot ti osi salye Parti pour son lalit kont lapovrete, pour progre sosyal e ekonomik e pour anmenn lape ek stabilite dan pei.
Zot ti fer remarke ki lendepandans Sesel in osi ede pour anmenn lendepandans Lanamibi ek Zimbabwe, e osi kontribye pour met en lafen a sistenm aperted an Sid Afrik. Dan sa konteks, zot pa ti ezite pour konpar ansyen Prezidan Rene avek Kwame N’kurumah ek Nelson Mandela.
Seremoni ti osi enkli prozeksyon en video ki ti retras listwar Parti Lepep depi kreasyon parti SPUP (Parti Ini Lepep Seselwa), lalit pour lendepandans, lendepandans limenm an 1976, liberasyon an 1977 e sanzman non parti pour vin SPPF (Fron Progresis Pep Sesel) e finalman Parti Lepep.
Sa video ti osi reviv bann levennman enportan ki’n arive anba direksyon Parti Lepep ek son de predeseser, e osi bann devlopman ki’n anmenn nou dan en Sesel Modern.
Louvertir konferans ti termin avek en spektak mizikal par diferan artis Seselwa ki’n rakont listwar Parti Lepep atraver bann sanson revolisyonner.
Aktivite pour mark zibile lor Parti Lepep pou kontinyen lo en nivo nasyonal sa wikenn e semenn prosenn. Sa pou enkli en ‘fancy fair’ e rali demen dan Freedom Square ki pou kontiny avek en ‘night fair’ kot Maison du Peuple. Dan lasemenn pou annan legzibisyon, lansman premye biografi Prezidan Rene, reouvertir Mize e seremoni depoz kouronn fler.
Selebrasyon pou kilmin dan bann distrik pandan wikenn prosen.