Aksidan fatal lo bato lapes - ‘Sa bato pa ti’n devret ganny otorize pour reste dan por apre ki defayans ti’n dekouver’ |21 March 2018
Swivan aksidan fatal lo en bato lapes mwan pase lo por lapes dan ki en Seselwa Msye Mervin Khan ti perdi son lavi, dirizan lopozisyon dan Lasanble Msye Wavel Ramkalawan in demande akoz sa bato ti ganny otorize pour reste dan por e kontiny son loperasyon menm apre ki plizyer defayans ti’n ganny detekte abor swivan lenspeksyon ki lotorite lokal ti’n fer de zour avan.
Msye Ramkalawan ti osi demande si dan lenspeksyon zot ti’n egzaminen si bann crane dan sa bato ti dan en bon leta akoz ti en crane ki ti ploye e koz sa aksidan e vi kalite materyo ki en crane i fer avek pa ti fasil pour li ploye a mwen ki i ti’n pouri.
Minis pour Tourizm, Laviasyon Sivil, Por ek Lamarin Msye Maurice Loustau-Lalanne ki ti’n vin dan Lasanble pour reponn sa kestyon notis prive par Msye Ramkalawan pa’n oule pronons son lekor lo sa size ziska ki rapor en lanket lo sa aksidan i sorti e in promet pour donn en kopi Lasanble Nasyonal e limenm retournen pour donn detay lola plitar.
Lanket dan sa aksidan pe fer par Marine Accident Investigation Board (MAIB) ki ekspekte soumet bann dekouvert preliminer dan sa aksidan byento.
Sa rapor i osi ganny soumet avek IMO anba lobligasyon enternasyonal.
Minis Loustau-lalanne in eksprim profon regre pour sa aksidan fatal lo sa bato lapes Fior Dolphin ki ti pe flot paviyon Panama ki ti arive le 28 Fevriye.
Antretan Minis Loustau-Lalanne in dir ki verifikasyon standar bann bato ki antre dan por Sesel i enn bann responsabilite Ladministrasyon Sekirite Maritim Sesel (SMSA) e Sesel i en manm IMO e i ti ganny deklare en pei ki lo white list depi 2015 e sa i met SMSA anba lobligasyon pour fer lenspeksyon Port State Control lo tou bann bato anba nenport paviyon ki vizit nou por.
Minis Loustau-Lalanne i fer rapel lasanble ki lannen pase SMSA in osi siny en Indian Ocean Memorandum of Understanding lo Port State Control ki en lagreman ant bann peilarezyon avek bi pour eliminbann bato ki pa lo standarki vizit nou por.
“Sa lenspeksyon i ganny fer pour asire ki tou sertifika, lekipman ek lekipaz bato i valid e ki sa bato napa okenn defayans ki pa ankor ganny rektifye swivan son dernyen lenspeksyon,” Minis Loustau-Lalanne in eksplike.
Minis in osi fer resorti ki ler en bato i ariv dan por Sesel, i annan plizyer lezot lotorite ki mont abor pour fer lenspeksyon e clear sa bato tel parey Lotorite Por, Lasante, Ladwann ek Imigrasyon e si enn sa bann lotorite i vwar en problenm avek en bato, zot annan tou drwa pour anpes li koste avek por e sa in deza arive dan lepase.
An sa ki konsern bato Fior Dolphin minis i dir kide zour avan sa aksidan SMSA ti fer lenspeksyonlo sabato kot serten defayans ti ganny idantifye e i ti ganny trwa mwan pour rektifye sa bann defayansan respektan bann norm enternasyonal. Lenspeksyon ti fer le 26 Fevriye.
Rapor lenspeksyon i montre ki sa bato ti fer son dernyen lenspeksyon le 19 Septanm Zapon e ki tou son bann sertifika ti ankor valid apard de pti defayans ki bato ti’n fini rektifye.
Swivan sa aksidan, en bord ki fer lenvestigasyon dan bann aksidan lo lanmer Marine Accident Investigation Board (MAIB) in konmans fer son travay pour rod lakoz sa aksidan e prodwi en rapor. Sa bord i apre fer rekonmandasyon avek minister responsab pour Por ek Lamarin.
“MAIB i ekspekte soumet en rapor preliminer tre byento. SMSA lo son kote pe entansifye lenspeksyon lo bann bato e pe anvoy ankor de son zofisye lo formasyon an Itali le 20 mwan prosen. Lotorite Por ek SMSA in osi fer plizyer miting avek bann lotorite konsernen parey departman lanplwa, Lapolis, Lazans Servis Tenny Dife ek Sovtaz ek DRDM pour kapab met anplas bann mezir neseser e strikt pour fer ki tou bann lakonpannyen stividor i respekte bann regilasyon ek mezir sekirite.
Minis i dir in osi annan diskisyon pour ki Lotorite Por i osi ganny sipor Lapolis detanzantan pour ede ranforsi kontrol lo bann baro ki kontrol akse lo por sirtou ler bann stividor pe antre pour al desarz bato.
An sa ki konsern lasirans, minis i dir lotorite i fer sir ki bann lakonpannyen i annan lasirans ki lalwa i demande e sa i Employers’ Liability Insurance ki kouver bann travayer si zot ganny aksidan letan zot pe travay. Me i annan lakonpannyen ki annan lezot lasirans anplis ki kouver bann travayer anplis ki lalwa i demande,” minis ti fer resorti.
Minis i dir ki Port Victoria i zwenn bann standar minimonm ki ganny demande e zefor pe kontinyelman fer pour amelyor lola depandan lo bann risk e i pour sa rezon ki leneser pou ganny fer pour elev son nivo.
Minis in lans lapel avek bann lakonpannyen stividor pour asire zot bann travayer i annan tou lekipman proteksyon ek sekirite neseser, bann travayer por pour met bann vest apropriye. Departman lanplwa pe osi ganny demande pour entansifye lenspeksyon pour asire bann lakonpannyen pe swiv tou bann regilasyon anba lalwa sekirite dan lanplwa.
Minis i dir Lotorite Por pe osi travay pour fer sir ki bann sibstans danzere parey amonya ek leksploziv i ganny mete dan en landrwa izole kot zot pa en menas pour travayer ek piblik ki servi por e bann bato pou napa drwa fer servis lo zot sistenm amonya letan bato i koste ek por e aksyon sever pou ganny pran kont bann bato ki pa respekte sa polisi.
Minis in osi dir ki Lotorite Por in osi resaman aste bann masin detekter metal pour detekte zouti ek lezot metal ki travayer i kapab antre dan por avek e alavenir i osi annan plan pour aste en masin X-ray pour ede dan deteksyon zouti ek sibstans.
Pour fer sir Port Victoria i reste an konformite avek bann norm enternasyonal ki detay sekirite ki en por i devret respekte e aplike, minis i dir in demann Lotorite Por ek SMSA pour asir sa.
Antretan Minis Loustau-Lalanne in asir Lasanble ki son minister i met bokou lanfaz lo sekirite ek byennet tou bann travayer e manm piblik ki pe servi por.
I’n eksprim regre profon pour tou bann aksidan ki’n arive dan por e i’n asir bann manm ki lanket pou fer dan tou sa bann aksidan pour ki zot pa ariv ankor.