Pyes teat «Pe esper Godo» atraver en lizye literer e akademik |02 November 2019

Enn bann senn dan sa pyes teat «Pe Esper Godo»
Pyes teat «Pe esper Godo» ki en enterpretasyon an Kreol Seselwa louvraz Samuel Becket avek tit ‘Waiting for Godot’ ki’n ganny tradwir par Madanm Marie-Thérèse Hossen, e met an senn par Christian Servina, ti ganny zwe pour premye fwa Lendi le 28 Oktob.
Se levennman, ki ti koensid avek Lazournen Enternasyonal Lalang Kreol, i en kolaborasyon ant Liniversite Sesel ek Komite lorganizasyon Festival Kreol.
Parey bann ki’n etidye, oubyen lir sa liv i konnen, «Pe esper Godo» i en pyes ki tourn otour de karakter prensipal – Vladimir (Didi) ek Estragon (Gogo) – ki pe esper en nonmen Godo, me ki pa zanmen arive.
Gran Premyer sa pyes ti lanse ofisyelman par Dwayenn pour Fakilte Lar ek Devlopman Sosyal kot Liniversite Sesel, Manmzel Joëlle Perreau ki ti dir ki sa travay i en fason pour montre ki distans Kreol in evolye e arive lo nivo akademik.
I ti dir ki napa en pli bon fason pour fer loner sa zour enportan par kouronn li par en pyes teat sa nivo, ki ganny konsidere konman en leritaz kiltirel mondyal.
«Si nou tap nou lestoman, nou ava annan rezon,» i ti azoute.
Akoz «Pe esper Godo» ? Manmzel Perreau ti eksplike ki premyerman, i en sedev literer mondyal, e dezyenmman, Liniversite Sesel i anvi promouvwar travay ki sa tradikter in fer pour met sa pyes an Kreol.
Sa, i ti dir, i pa en travay fasil, e pa tou dimoun ki ti pou’n pran sa anmen.
Bann akter dan sa pyes se Christian Servina, Lisette Servina, Roxy Athanase, Danny Volcy, Shakthi Murugaiyan.
Swivan gran premyer sa pyes Lendi, zournal Seychelles NATION ti rankontre trwa manm piblik ki ti pare pour donn zot pwendvi an term literer e akademik lo sa pyes teat «Pe esper Godo».
Sa trwa manm piblik i zournalis Tessa Henderson ek Gervais Henrie, e osi Miera Savy ki en ansyen koreografer e osi Konseye Korperasyon Enternasyonal dan lofis Minis pour Kiltir.
Tessa Henderson (Zournalis)
« Ler ou antre dan lasal, ou vwar lasenn i dekore avek zis en brans dibwa sek.
Senk karakter i ranpli sa lespas okour en peryod apepre dezerdtan e ler tou in fini, ou lespri pa aret demann kestyon.
Mon pa’n zanmen lir sa liv ekrir par Beckett, me mon bann zanmi ki ti fer literatir ti toultan fer mansyon lo la.
Alors pour asiz avek enn sa tel zanmi e esey konpran sa zistwar atraver mon lalang maternel ti fantastik. Ti parey konmsi sa zistwar in ganny konsevwar isi menm, fek ekrir yer, akoz napa baryer kiltirel ek letan, e napa mo ki ti dan en lot langaz apard ki kreol, tou nou lalang maternel ti byen plase, e i penn en zoli portre.
Ziska ozordi mon ankor pe reviv sa pyes dan mon latet.
Mon’n konnekte avek. En zafer sitan senp, de boug lo en bwe, de pasaze ek en mesazer – kit mwan dan en gran refleksyon koumsa!! Dezerdtan in akimil dan de zour konsekitiv!
Arya.. refleksyon pa pou fini konmela! A sa pwen, mon konvenki ki sa bann karakter e zot plas dan sa zistwar (e la en pyes teat), i reflekte bann antite dan en pei. Vladimir i en senp sitwayen – I la, i viv; i pa mazin lo kontribisyon ek diferans ki i kapab fer. Estragon i en sitwayen angaze; i eseye me i napa pouvwar, i ed Vladimir par donn li bann pti snak, i angaz li dan konversasyon, refleksyon, i rod son lopinyon, e i annan laspirasyon. Pozo, ayo, li lotorite: sa ki fer desizyon. I donn lord e donn direksyon. Swadizan i liberal – li ki dir, me son palto rouz i devwal son vre pozisyon: en diktater. Louki, pov li, mon get li konman bann profesyonnel. I la, i konn en kantite kesoz, me son sel rol se pour fer Pozo al devan.
Se li ki trenn Pozo, pour Pozo bouze. Si napa profesyonnel, lotorite pa bouze e Pozo i travay parey en koson – sanmenm son non finalman, i vin boulko Pozo. Son lentelizans i ganny devwale selman ler i ganny sans koze e sa sapo ki i mete i en lendikasyon en lespri for, en orater konfidan avek lespri ouver e entelizan, bann kalite ki Pozo li i napa.
Apre, Pti Garson – i vini an de repriz, e pour mwan i sinifye zenerasyon fitir.
Ozordi, zot pa la dan demars fer pei marse, me zot pe vini. Zot fitir zot, la pa zot plas e i pa zot letan. Pti Garson i vin an de repriz pour dir Vladimir ki Godo pa pou vin ozordi, me demen. Zenerasyon fitir pe vini demen – limenm li Godo! Si sa trwa lezot karakter pe esper zenerasyon fitir pour vin ankonplir zot bann rev, zot bann vizyon… alors zot espere, zot pa bouze, zot koze, riye, e espere. Pour mwan ler sa pti garson i vini, i vin konman en siny, en rapel pour zot fer keksoz antretan, ziska zour ki a son tour, i a pran son plas.
Sa i mon refleksyon..
Me sa ki enteresan, lezot ki mon’n koz avek apre ki pyes teat ti’n terminen, i annan lezot lopinyon. Sa ki’n dir i baze lo larelizyon, sa ki’n dir Godo i lanmor… Enkrwayab lakantite enterpretasyon ki annan.
Beckett in dir limenm ki Godo pa Bondye, me i sa enn ki pou vin enspir Vladimir ek Estragon... alors pourkwa pa, en zanfan.
Son lazwa, byennet, konfor ek sekirite i devret ase pour enspir nou pour kree en ozordi, demen, semenn prosen pli meyer. Ou pa krwar ou? »
Gervais Henrie (Zournalis)
«Lide pour tradwir e met an senn pyes teat «Pe Esper Godo», mon krwar in pozisyonn Sesel parmi kominote teatral enternasyonal.
I senboliz devlopman nou lalang atraver bann konversasyon abstre e ris avek senbol.
Me pli enportan nou’n temwanny en mizansenn ek performans tre kalib. Christian Servina i annan en gran lanmour pour tenm ‘existentialism’ e in demontre ki mannyer i alez pour fer en pyes ki kestyonn legzistans imen e nou bi lo later vin vivan.
«Pe Esper Godo» i en pyes ki vo lapenn vwar pour ou tir ou prop konklizyon lo akoz ou pe viv, ki swa pe esper lespwar, lanmor, lanmour, nanryen ditou ouswa Bondye limenm, i selman ou ki kapab deside».
Miera Savy (ansyen koreografer e osi Konseye Korperasyon Enternasyonal dan lofis Minis pour Kiltir)
«Premyerman, mon’n ganny konnesans sa teks ler mon zanfan ti pe fer literatir, e ler mon ti konnen ki pou annan sa pyes, mon ti byen enterese e ti pe antisipe pour vwar, vi ki sa teks i tre abstre.
Premye lenpresyon, ti en teks ki ti preski annwiyan, akoz ou ti pe zis demande ki pe arive.
Pour arive met sa dan en pyes teat, en sel fraz ki mon kapab servi se «chapeau» vi ki atraver son adaptasyon teks, e kreativite i bon, e i roule.
Ler nou al pli profon lo lemosyon ki sa teks i bezwen fer resorti, nou ti santi, e ler ti azout son komik dan stil Seselwa, nou ti osi santi e ti napa letan pour annwiye.
Sa pyes in osi les nou dan nou prop moman lenspirasyon, e i pa’n fors nou dan okenn fason pour krwar, me in plito donn nou sa swa pour enterprete, e krwar pour nou menm ki pou arive alafen zistwar.
Setadir, ou lib pour konklir ou prop zistwar e tir ou prop leson, san ganny forse, oubyen enpoze lo ou.
Sa pyes in deklans en lanvi dan mwan pour vwar lezot pyes teat Seselwa.
«Pe Esper Godo» i osi en pyes alternatif, setadir i donn en pe dram, osi byen ki komedi.
Mon krwar ki si sa laspe promosyon pour sa pyes ti’n pli byen ganny fer, i ti pou definitivman anmenn en pli gran lodyans.
Ti annan bann pti manrmay obor mwan ki ti pe riye san ses. Savedir, sa pyes i fer provizyon pour tou laz.
En pyes parey i promot lektir ek literatir, e byensir i bezwen ganny apiye e ankouraze.
I definitivman devret ganny son plas, akoz nou pa zis vin la pour rikannen, me osi pour reflesir.
Lo kote dekor ek kouler, sa osi in byen ganny travay lo la.
I montre ki zot ti dan en fernwanr, e ki zot ti pe rod laklerte e sak fwa ki sa pti garson ti vini, avek son labiyman kouler oranz ti anmenn en serten refle ki mon konpar li avek soley, e osi lespwar.
Kan Pozo ti vini avek son palto rouz, sa osi ti en lot keksoz. Ou ti kapab remarke ki ler i ti vini, son lakord ti long, tandi ki ler i ti retournen, son lakord ti pli kourt.
Tousala i fer ou reflesir, e pour mwan sa i montre ki adaptasyon sa teks ti tre byen.
Mon tre satisfe, e mon pe konsider al get li pour en dezyenm fwa akoz i annan en kantite senbol ki mark adaptasyon sa teks.
Zis pour fer remarke ki ler mon ti en koreografer, mon ti spesyalize dan transformasyon bann zistwar an bann ladans».
R.D.