Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

National Assembly

Dan Lasanble Nasyonal   Minis i fer deklarasyon lo leta aktyel lendistri tourizm Sesel |30 September 2021

Minis pour Zafer Etranzer ek Tourizm, Sylvestre Radegonde, ti yer fer en deklarasyon  dan Lasanble Nasyonal pour mark katriyenm edisyon Festival Tourizm ki pe ganny organize ant le 27 Septanm e 2 Oktob anba tenm ‘Fasonn nou lavenir’.

Sa deklarasyon ti pe donn en apersi zeneral lo leta aktyel lendistri tourizm e plan departman tourizm pour sa lendistri ki pilye nou lekonomi.

Minis Radegonde ti konmans son deklarasyon lo en bon not par enform Lasanble ki Minister Lasante Italyen ti yer anonse ki dezorme Sesel i enn dan selman sis destinasyon touristik andeor Lerop kot bann Italyen i kapab voyaze san bezwen fer karantenn ler zot retourn an Itali.

«Sa i en tre bon nouvel pour nou, partikilyerman pour nou bann operater isi ki depan lo sa marse, enn pli enportan pour nou,» minis ti dir.

Dan son ladres, Minis Radegonde ti osi fer plizyer prononsman enkli lentrodiksyon en progranm nasyonal pour klasifikasyon bann lotel ki pou lanse an 2022.

Sa progranm pou enplik en klasifikasyon par zetwal, e i pou obligatwar pour tou lotel ki annan plis ki 50 lasanm.

Bann lotel ki annan mwens ki 50 lasanm pou kapab zwenn sa progranm lo en baz volonter.

Bann pti letablisman, si zot swete, e ki zwenn bann kriter neseser, pou kapab ganny klase anba label ‘Seychelles Secrets’.

Sa Progranm Nasyonal Klasifikasyon i osi prevwar rekonnet bann letablisman ki ofer bann fasilite iniverselman aksesib.

«Anfen, an se ki konsern bann pti letablisman, departman touris pe relans  Progranm Lamelyorasyon Bann Pti Etablisman, mye koni konman Small Establishment Enhancement Programme (SEEP). Son bi se pour ed bann pti letablisman touristik pour amelyor zot standar ek kalite servis ki zot ofer. Zot partisipasyon dan sa progranm i a permet zot ganny sipor marketing anba label ‘Seychelles Secrets’,» Minis Radegonde ti azoute.

Devlopman en polisi pour bato krwazyer ti osi ganny anonse yer konman parti plizyer plan departman touris pour asir en tourizm soutenab dan pei ensi byen ki plan pour diversifye bann servis ek prodwi ki sa lendistri i annan pour ofer bann viziter.

 

Sitiasyon aktyel lendistri tourizm

«Avan ki sa pli gran sok ki nou lendistri tourizm in zanmen konnen, nou ti anrezistre preski 400,000 viziter an 2019. Sa ti anmenn en reveni 589.7 milyon dolar ameriken pour pei.

 

Ler Covid ti tap nou, son lenpak ti brital e nou ti santi li imedyatman. Sorti 32,000 viziter an mwayenn par mwan, nou ti anrezistre zis 26 viziter an avril 2020,» minis ti remarke.

«Reveni an Fevriye 2020, zis avan pandemi, ti 58.4 milyon dolar ameriken, tandis ki reveni total an Fevriye 2021 ti zis 1.2 milyon dolar. Pandan sa premye trimes 2021, to lokipasyon bann letablisman touristik ti apenn 13%. Nou ti dan en sitiasyon san presedan! Erport vid! Lotel vid! Restoran vid! Menm Biro Nasyonal Statistik ti aret anrezistre dire mwayenn sezour viziter (average length of stay), en lendikater kle performans nou lendistri. »

Me depi ki erport in reouver le 25 Mars 2021, lendistri tourizm in repran lelan.

«Ozordi, nou pe rekolte rezilta sa bann mezir. Nou pe ganny pa mwens ki 32 vol enternasyonal par semenn san kont bann vol Air Seychelles. Byento, Condor ek Air France pe repran zot vol,» minis ti eksplike.

Pandan mwan Zilyet sa lannen, Sesel ti anrezistre an mwayenn plis ki 5,000 viziter par semenn e le 12 Septanm pei ti depas par 1% nonm viziter depi konmansman lannen konpare ek menm peryod lannen pase.

Detrwa zour pase pei ti anrezistre larive 100,000 viziter e si tou i al dapre sa prediksyon pli pozitiv departman tourizm, Sesel i kapab zwenn son target 189,000 viziter pour sa lannen.

«Parey dan laplipar lekonomi bann pti leta zil, sekter tourizm isi Sesel i kontribye dan en mannyer enportan lo kreasyon lanplwa. En gran parti travayer Seselwa i ganny anploye, direkteman ouswa endirekteman, dan bann aktivite lye avek sa sekter: leberzman, restorasyon, servis sipor, lar, divertisman ek lwazir, eksetera. Lanplwa dan sa sekter i reprezant  anviron 20% lanplwa lo nivo nasyonal.»

Me menm apre lenpak pandemi lo lanplwa dan sa sekter Minis Radegonde ti soulinyen ki i ankor annan loportinite dan sa lendistri pour Seselwa ki anvi travay.

«Depi ki mon’n pran portfey Tourizm, mon’n vizit plis ki en santenn letablisman. Lotel konman bann guesthouse lo Mahé, Praslin, La Digue ek Silhouette.»

«Pandan sa 11 mwan mon’n annan miting avek plizyer lezot akter dan sa lendistri: gid touristik, plonzer, operater yot ek charters, SHTA, eksetera. I ankor annan lezot miting ki pou swiv. Mon tann menm komanter ek konplent avek preski tou dimoun: latitid ek konportman zot travayer Seselwa. Dan zot gran mazorite bann Seselwa i travay dir. Zot konsansye e devoue.»

Toudmenm Minis Radegonde ti note ki i annan serten Seselwa ki refize travay shift, wikenn ouswa aswar e refiz bann pos permanan e favoriz bann travay casual.

«I’n plis ki ler pour nou serye nou! Akoz nou pou bite vre!» minis ti remarke.

« Rikord i montre ki apard sa detrwa dernyen mwan, viziter pe depans mwens e poursantaz touris ki retourn Sesel (repeaters), i reste ba. An plis ki sa, nou prodwi touristik i baze selman lo en serten nonm sit popiler. Sa bann sit, avek zot lenfrastriktir ek zot servis piblik debaz, i ganny servi par nou prop dimoun ek viziter etranze anmenmtan. Zot anba en kantite presyon. Bann letid ki’n ganny fer pandan sa 10 dernyen lannen i demontre ki nou destinasyon i’n preski ariv pwen satirasyon. E sa i riske annan en lenpak negativ lo kalite leksperyans ki touris i resevwar.”

 

Plan departman tourizm pour remedye defi dan sa lendistri

1. Lekselans Servis

“Tourizm i en lendistri ki oryante ver servis. I enperatif alor ki kalite enteraksyon ant viziter, bann anplwaye sekter tourizm ensi ki tou Selsewa ki akei viziter etranze, i non selman o nivo swetab me menm depas lekspektasyon nou bann viziter. Nou pe al lans en progranm ki pou konsantre lo lekselans servis – en pe parey U-First – pour adres konplent defayans lospitalite ek medyokrite servis dan sekter tourizm.  Lobzektif se pour donn Seselwa loportinite pour amelyor nou konpetitivite e promouvwar ankor plis nou pei konman en destinasyon o-nivo, gras a kalite servis ki nou ofer. Pour atenn sa lobzektif, nou pou bezwen fer plis pour etabli bann standar minimonm kalite ek prestasyon servis,» minis ti note.

Sa stratezi nasyonal lekselans servis pou annan 3 pilye kle lo lekel nou pe pourswiv nou travay : konsyantizasyon ek sansibilizasyon piblik, ledikasyon ek formasyon e sirveyans lekselans servis avek pri.

2. Mendev ek formasyon

« Prenan kont nou demografi, nou depan lo travayer etranze pour konble en defisit mendev ek konpetans. Anviron 20% mendev dan sekter tourizm i etranze,» Minis Radegonde ti eksplike.

An prenan kont sa, departman tourizm pou elabor lo en plan pour devlopman resours imen avan sa lannen i terminen e sa pou nesesit konsiltasyon avek bann diferan partener.

« STA pe fer en bon travay preparasyon ek formasyon. Me nou panse ki sa kestyon resours imen dan sa sekter kle nou lekonomi i devre ganny adrese ankor pli boner. Nou’n konmans diskisyon avek Minister Ledikasyon pour relans bann klib tourizm dan nou lekol. »

 

 3. Diversifikasyon Prodwi ek Tourizm Kiltirel

«I kler ki ozordi, touris atraver lemonn pe rod aktivite ki anmenn zot pli pre avek lanvironnman, avek kiltir e pep pei ki zot vizite. Depi milye sa lannen, departman i an konsiltasyon avek diferan partener pour elabor en plan diversifikasyon, ki pou baze lo aktivite touristik kiltirel e kominoter. Nou pe aktyelman fer en lodit tou nou bann byen kiltirel, ki pou gid nou ver devlopman bann domenn prodiktif ki lye avek lakiltir ek lendistri kiltirel, tel ki lar, lartizana, spektak, gastronomi (pour sit enn-de legzanp). Nou bi se ankouraz inovasyon dan devlopman prodwi touristik. »

     

 4.  Polisi lo bato krwazyer

Departman Tourizm pe osi travay lo en polisi pour bann bato krwazyer avek bi asir devlopman dirab sa sekter e en retonbe maksimal pour lekonomi.

Sa polisi i sipoze asire ki sa sekter i vin rantab e ganny byen zere e pour tenir kont plizyer laspe tel konman elabor en nouvo polisi pour bann bato krwazyer, avek bi asir en devlopman dirab sa sekter e en retonbe maksimal pour nou lekonomi.

Sa nouvo polisi pou tenir kont plizyer laspe: kapasite portyer, kapasite fizik lakey, groser bato, lavantaz ekonomik, presyon lo lenfrastriktir, mitigasyon risk lo lanvironnman eksetera.

 

  1.   Kapasite bann lotel (carrying capacity)

En letid ki ti ganny fer lafen 2019 in etabli ki i annan plis lili dan bann letablisman touristik ki kantite viziter ki nou pe resevwar.

«Malgre sa, nou ankor pe fer fas avek demann pour plis lili. Ziska desanm 2019, ti annan demann pour 4,866 nouvo lasanm pour Mahé, Praslin ek La Digue (9,732 lili). Nou annan ansemoman 6,953 lasanm (13,906 lili),» Minis Radegonde ti deklare.

«Si nonm lili i kontinyen ogmante, parey dimoun pe demande, to lokipasyon pou diminyen ankor plis. Konstriksyon tou nouvo letablisman i annan en kou lo lanvironnman. E en sirplis lasanm ek lili pou fer bese ankor plis pri ki nou kapab sarze.»

Sa letid lo ‘carrying capacity’ in rekonmande ki okenn demann pour ‘change of use’ pa ganny aprouve pour le moman. I bon note ki en moratwar lo nouvo letablisman touristik e change of use i deza an viger La Digue depi le 1er Out sa lannen.

Menm moratwar pou ganny prezante byento avek Konsey Minis pour Mahé ek Praslin.

 «Pour nou relev bann defi ki pe konfront nou – e i annan plizyer zot – nou pa kapab reste konplezan. Nou pa kapab reste lebra krwaze. Se pa zis nou ki bezwen adapte avek sa nouvo normal. Leres lemonn pe osi ouver. Nou konpetiter zot osi agresif e inovatif dan zot kanpanny marketing touristik ki nou. Fas-a sa konpetisyon feros e enplakab, nou bezwen kontinyen ofer en bon rapor kalite-pri.»

Pour konklir, Minis Radegonde ti note ki Sesel pa pour kapab relev sa defi zis avek zefor departman tourizm me i pou en zefor kolektif akoz tourizm i biznes tou dimoun ».

Son deklarasyon ti ganny swiv par en seri kestyon sorti kot bann manm vize a Minis Radegonde ek sekreter prensipal pour tourizm Sherin Francis.

 

Elsie Pointe

 

More news