Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

National Assembly

Dan Lasanble Nasyonal |16 October 2019

Minis Dogley i reponn plizyer kestyon lye avek son minister

 

Minis Didier Dogley in aparet dan Lasanble Nasyonal sa semenn pour adres kestyon bann manm lo diferan size lye avek son minister.

Minis Dogley i responsab pour tourizm, laviasyon sivil, por ek lamarin.

Manm Lasanble pour Baie Ste Anne Praslin, Churchill Gill, ti premye pour demann kestyon lo kan ki Seychelles Maritime Safety Administration (SMSA), lazans responsab pour regilariz bann akitivite lo lanmer, pou etabli en stasyon konplet lo bann zil pros, Praslin ek La Digue.

Onorab Gill ti eksplike ki sa i neseser vi ki en gran kantite bato, partikilyerman bato lwazir ek touristik, i frekant sa de zil.

«SMSA i deza annan en biro lo Praslin dan Pension Fund Complex ki i ti ouver an Me sa lannen e i annan en zofisye, ki en lenspekter, ki stasyonnen dan sa biro an permanans,» Minis Dogley ti dir.

Rol sa lenspekter i pour enspekte bann bato, asire ki leta bato i zwenn kondisyon SMSA, asire ki zot annan zot sertifika, asire ki bann dimoun ki anmenn bato i annan kalifikasyon neseser ensi ki asire ki sa bann bato pe respekte bann mezir sekirite maritim.

«Pour le moman SMSA pa war li neseser pour stasyonn en surveyor lo Praslin akoz i deza annan en zofisye surveyor SMSA ki mont Praslin ek La Digue tou le mwan pour fer survey bann bato e i fer an mwayenn ant 6 a 10 par mwan. Avek sanzman dan lalwa SMSA, pour li sorti konman en lazans pour vin en lotorite, i pou bezwen anploy en surveyor lo Praslin ek en licensing officer[…] Sa i akoz anba sa nouvo lalwa, SMSA pou bezwen anrezistre tou bato par lao 10 met e idantifye tou bann bato anba 10 met. Pour fer sa i pou bezwen annan en zofisye pour anrezistre bann bato e donn laysenns osi.»

Pour byen pli zwenn bann mezir anba sa nouvo lalwa, SMSA pe al anploy 8 nouvo staf dan ki 2 pou ganny poste Praslin pour ranforsi sa biro lo sa zil.

Onorab Gill ti osi anmenn en kestyon lo si departman tourizm pe konsider retir sa moratwar lo lasanm lotel pour Praslin vi ki lakantite lasanm in diminyen akoz plizyer lotel in fermen.

Minis ti anons avek Lasanble ki demars in konmanse pour ki en letid carrying capacity i ganny fer pour Mahé, Praslin ek La Digue pour vwar si sa moratwar ki anfors i devret ganny retenir.

«Se selman swivan rekonmandasyon sa letid – ki ekspekte konmanse la an Oktob e termin boner lannen prosen – ki en desizyon i kapab ganny pran. Sa letid pou konsider tou bann diferan fakter ki kapab afekte dirabilite sa sekter tel ki lenpak ekonomik, sosyal ek lanvironman, e a permet gouvernman pran desizyon pli enformen,» Minis Dogley ti fer remarke.

I enportan pour note ki moratwarpa aplik pour bann pti lotel par anba 25 lasanm lo Mahé ek Praslin.

Minis Dogley ti osi azoute ki bann lasanm lotel ki ganny donnen avek serten lotel ou envestiser ki pa ganny devlope apre 1-an i ganny redistribye avek lezot lotel.

Onorab Gill ti anplis anmenn en trwazyenm kestyon lo bann lotel ki’n ganny aste par bann envestiser etranze lo prime land me ki pa pe ganny redevlope.

Onorab Jean-François Ferrari, MNA pour distrik Mont Fleuri, ti demann minis ki mezir ki pe al ganny met anplas lo Por Victoria pour limit lenteripsyon loperasyon lo por letan ki renovasyon por i konmanse.

«Sa proze renovasyon ek lagrandisman por i en gro proze e enn tre enportan pour Sesel, e i kler ki en tel proze pou anmenn avek li serten difikilte ek defi. Pour asire ki bann difikilte ki kapab koz serten problenm i ganny adrese boner e minimize, lotorite por pe konmans fer travay konsiltasyon ek planifikasyon pour met bann mezir neseser anplas,» Minis Dogley ti fer resorti.

Bann planifikasyon ki zot pe fer i konm swivan:

Enn bann latas primordyal sa konsiltan ki’n ganny kontra pour fer plan detay e lenplimantasyon pour sa devlopman se pour fer sir ki bann diferan staz konstriksyon i ganny sikronize pour minimiz bann lenteripsyon lo por.”

An plis ki sa, travay lo por pou ganny fer lo de faz pour osi minimiz lenpak renovasyon.

Premye faz pou konmans lo kote sid – kot ansyen baz Gard Lakot – e minis ti azoute ki zot pa ekspekte gran difikilte pandan sa faz akoz «Mahé quay pou kontinyen fonksyonnen mannyer i pe fer konmela».

Dezyenm faz pou ganny fer lo kote nor, lo Mahé quay e sa pou konmanse ler konstriksyon lo morso sid i ava’n fini e konmans fonksyonnen, e donk tou bann tranzaksyon bato i ava ganny fer laba pandan ki Mahé quay pou anba konstriksyon.

Minis ti osi azoute ki lanfaz pe ganny mete lo kordinasyon bann aktivite lo por.

«Lotorite por pe organiz miting konsiltativ avek tou ban partener dan diferan lazans. Savedir bato lapes, container, karbiran, militer, bato krwazyer, ensidswit. Ziska prezan, de sa bann miting in fini ganny fer. Bi sa bann miting se pour planifye e kordin ansanm lakostaz bato pour lefitir baze lo litinerer bann diferan bato[…] »

An plis ki sa, lotorite por pe osi etidye bann fasilite por alternativ.

An se moman zot pe reevalye litilizasyon tou bann lezot lasose dan Por Victoria, sa i enkli pour lapes endistriyel lo Ile du Port, lasose kot i fer reparasyon lasenn e lasose IPHS.

«Sa pou permet plis fleksibilite pour bann lezot bato apard bato endistriyel ki normalman pe servi sa bann lasose,» Mini Dogley ti eksplike.

Yer ti osi annan kestyon table par Onorab Philip Arrisol lo bann mezir anplas pour ki bann bato i respekte lalwa lanvironnman, sirtou sa ki konsern management bann salte lakwizin ek delo sal e par Onorab Egbert Aglae lo plan departman tourizm pour adres vol ek move pratik anver lendistri tourizm.

Onorab Ferrari ti osi anmenn en lot kestyon lo polisi ki an plas pour asire ki artis lokal i ganny sans zwe dan bann lotel e i ti demann minis pour klarifye ki bann taks neseser ki pe ganny peye par bann lotel ki anmenn etranze pour vin zwe kot zot letablisman.

 

 

 

More news